torsdag 31. juli 2008

Hatkriminalitet

AP's Håkon Haugli vil ha strengere straffer for såkalt hatkriminalitet etter at en del homofile har opplevd voldshandlinger som skal ha vært motivert av hat.
Hatkriminalitet er et ord man bør merke seg. Det er et ord som jeg tror kommer til å prege samfunsdebatten mer i årene som kommer. Hatkriminalitet skiller seg fra vanlig kriminalitet ved at de kriminelle handlingen er motivert av hat og fordommer. Den kriminelle handlingen kan være alt fra vold, til biltyveri, men felles for hatkriminaliteten er at det ligger et særskilt hat bak denne kriminaliteten.
Hatkriminalitet omfavner også injurier og grove æreskrenkelser, som i dag er straffbart. En del husker nok saken med Åke Green som ble anmeldt for hatkriminalitet mot homofile fordi han i sin egen kirke holdt en skarp tale mot homofili. Tilsvarende saker finnes over hele verden. Åke Green ble funnet uskyldig i rettssystemet, men saken hans vakte voldsomme reaksjoner og aktualiserte debatten om hatkriminalitet som aldri før.

Det problematiske med såkalt hatkriminalitet er at det er et veldig abstrakt begrep som er vanskelig å omsette til virkeligheten. Det er vanskelig å måle og det er store skjønnsfaktorer som vil være avgjørende ved en evt. domssigelse. Hvordan kan man feks si at en kriminell har et sterkere hat mot sitt offer enn en annen, og hvorfor bør det telle for dommen?
Et annet problem er at det ivaretar visse grupper, men ingen andre. Hatkriminalitet er veldig aktuelt når man snakker om folk med forskjellige seksuelle legninger, og innvandrer minoriteter. Hvem skal bestemme hvilke grupper som skal omfattes av hatkriminalitet?
Er det riktig at en homofil som opplever vold skal kunne forvente en hardere dom mot overgriper, enn en helt vanlig heterofil som opplever den samme vold?
Hatkriminalitet reiser også et viktig demokratisk spørsmål i forhold til ytringer. Hva skal man ha lov til å si? Åke Green (vel og merke ble han frikjent) holdt en tale basert på tro. Om man leser Bibelen direkte så bruker den ofte veldig sterke ord. Om man følger hatkriminalitetstankegangen helt ut så bør da Bibelen som er trosgrunnlaget for kristne, redigeres fordi den inneholder hatefulle ytringer mot homofile.
Hva har vi da, annet enn et krenkelsessamfunn med sensur? Er det ikke slik totalitære samfunn alltid har stått frem, ved å angripe tros, ytrings - og trykkefriheten?

Hele problemet med hatkriminaltetsbegrepet slik jeg ser det, er av ideologisk art. Det handler ikke om at jeg syntes det er ok at homofile blir utsatt for vold, men det reiser et meget viktig ideologisk spørsmål, ønsker vi et fritt samfunn eller vil vi bevege oss mot et totalitært samfunn?

Jeg skjønner utmerket godt at politiet ønsker å fjerne hele krenkelsesloven, slik at ytringer og slike ting ikke lenger trengs å etterforskes. Det krever enorme ressurser. Bevisene er ofte særdeles diffuse, og man rører med fundamentale demokratiske prinsipper.

Jeg håper stortinget opphever krenkelsesloven og viser at kjærligheten til det frie ord og den frie tale er sterkere enn frykten for såre følelser. Voltaire sa det en gang slik; " Jeg er helt uenig med deg, men jeg vil dø for din rett til å mene det du mener". Ikke rart at tiden han levde i ble kalt opplysningstiden. De visste hva frihet var.

Ingen kommentarer: