torsdag 13. november 2008

Barack Obama

Det er skremmende hvilken oppmerksomhet Barack Obama har fått både i USA og verden over. Han blir i mange magasiner og programmer fremstilt som "The One", "The Leader", Messias osv. Jeg grøsser når jeg hører slikt, ettersom disse ordene er blitt brukt på andre meget kjente ledere i forrige århundre.
Vel, det som bekymrer med med Obama er ikke hudfargen. Overhodet ikke. Han kunne vært grønn, og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Det som derimot bekymrer meg er hans relasjoner, hans taleferdigheter og medias enorme og positive dekningen av ham. Det er som om det hele var nøye planlagt. Først gjør vi Bush til tidenes mest upooulære president. Deretter lager vi en finanskrise, og så introduserer vi frelseren.


For ikke så mange år siden visste ingen hvem Barack Obama var. I politikken var han ikke noe navn. Men i 2004 endret dette seg, da han holdt en flott og velformulert tale om "change". Siden har vi sett talemagikeren Obama trollbinde folk med sine retoriske evner. Han sier alt det rette. En journalist i Washington Post beskrev et av "korstogene" til Obama som en slags religiøs vekkelse. Han skrev i sin kronikk i avisen at han ikke husket et ord av hva som ble sagt, men møtet etterlot ham med en vidunderlig følelse som varte i over en uke.

(her er en side med masse sitater fra kjente personer om messiaslikheten til Obama http://obamamessiah.blogspot.com/)


Det er klart at det blitt litt komisk dette, men når folk blir så "revet bort" fra all som heter fornuft og kritisk tanke at det eneste de sitter igjen med er en god stemning eller noen gode vibrasjoner, så er det skummelt. Mange fikk nok også gåsehud av Adolf Hitler når han stilte seg opp og talte om forandring og håp for det tyske folk.

Så jeg reagerer på måten Obama leverer sitt budskap. I følge en større studie foretatt av 60 Neuropsykologer så bruker Obama velkjente triks for å få folk inn i en slags transe. Ved å slå fast åpenbare ting som alle kan være enige om så senkes det kritiske forsvaret hos folk. Når han videre bruker slagord som "Yes we can", "Change you can believe in" og andre mantraer som han får folket til å gjenta, så ender det opp med at folkemengdene går amok. Han inviterer dem til å delta. Han snakker også konsekvent hele tiden om vi, ikke jeg. På den måten føler folk seg som en del av hele greia. Det er også flere ting, men at Obama bruker sin veltalenhet og retoriske trisk bedre enn noen andre er det liten tvil om.
Det har vært litt storm rundt en del av hans forbindelser, blant annet hans pastor gjennom 20 år, Jeremiah Wright og Bill Ayers som ble pågrepet for terrorvirksimhet på 70 tallet. Dette har raskt blitt diskreditert og hysjet ned av media og Obama selv. Måten media har behandlet disse sakene på, i forhold til feks Sarah Palin er meget betenkelig.

Obama sine forbindelser og bakgrunn er faktisk meget urovekkende når man ser litt nærmere på det. Obama tok i løpet av en 20 min tale avstand fra pastor Jeremiah Wright etter at pastoren hadde forbannet USA. Obama hadde jo selvsagt ikke noe valg, men faktum som likevel gjenstår er at Obama har vært en del av menigheten til pastor Wright i 20 år. Pastor Jeremiah Wright er ingen hvem som helst. Han forfekter en såkalt "black liberation theology", hvor i korte trekk de hvite er antikrist og må bekjempes, mens de sorte må ta tilbake det lovede land og bekjempe de hvite. Det er mao en ekstrem rasistisk teologi som forfektes, og det er bygd på teologen James Cone sine skrifter. Hvordan kan 20 års forkynnelse av denne giften være borte i løpet av 20 min? Og hva sier dette om Obamas dømmekraft og moral?

Andre nære relasjoner og inspirasjonskilder for Barack Obama er Saul Alinsky (kjent marxist), Louis Farrakhan (black liberation), Malcolm X (konverterte til Islam fordi kristendommen ikke åpnet for blodhevn mot hvite) og Bill Ayers (mistenkt for terrorvirksomhet)
Her har du en sjokkernde video av Jeremiah Wright, Barack Obama og andre som viser litt av hva de tror på. Husk at dette er pastoren til Obama i over 20 år.


EU- tjeneste direktiv og maktmisbruk


Jens Stoltenberg og AP har bestemt seg for å trumfe igjennom EU sitt tjeneste direktiv. Senterpartiet derimot har valgt å ta dissens og SV og LO er også kritiske.

Hva EU direktivet angår, syntes ikke jeg er det viktigste i denne saken. Det som er tankevekkende er regjeringens forrakt for folkeviljen. Norge har to ganger sagt sitt nei til EF/EU, likevel ble det åpnet en vei inn bakdøren gjennom EØS avtalen, og det vi ser nå er at direktiver som Brussel utformer og vedtar også gjøres gjeldene for Norge.

Man kan jo saktens spørre seg hva det norske folks nei til EF/EU egentlig var godt for.


Vi ser det samme skje i forhold til Irland som stemte ned Lisboa avtalen, eller EU's grunnlov om du vil. Brussel har ikke tatt nei for nei, og jobber for å få Irland til å skifte mening. Andre EU land, deriblant Frankrike, har også stilt seg negative til Lisboa avtalen, men der har regjeringen bare trumfet igjennom avtalen, uavhengig av folkets vilje.


Det er bekymringsverdig at det knapt finnes kritiske røster lenger. I stedet for å ta dissens fordi SP tror at det nye tjenestedirektivet vil kunne skade interesser i Norge, hva med det prinsippielle i folkets nei til EU? Hvorfor snakker ingen om dette? Hvorfor skriver ikke media om dette?


For meg hviler det hele på en enkel filosofisk betraktning, og det er at makten bør være til for å tjene folket, ikke for å tjene seg selv og sine interesser. Ser vi på EU parlamentet og hele EU byråkratiet, hvor godt betalte, ikke-folkevalgte representanter sitter ofte bak lukkede dører og

ikke svarer direkte til noen, så kan vi ikke lenger si at vi har et styre som er til for folket. Tvert imot er det godt fjernet fra folket, og en liten elite sitter og bestemmer alt. De har ingen kjenneskap til lokale forhold og kulturelle betingelser, de sitter langt unna der lovene og reglene de lager vil gjelde.

Det er jo selvsagt ikke noe nytt. Mennesket har alltid strebet etter makt og dominans. Når et menneske har nok rikdom, er makt det neste han vil tilrøve seg, eller kanskje begge deler i samme slengen. Det var derfor den store tenkeren og teologen Samuel Rutherford forfektet ideen om en sterkt begrenset stat, som skulle primært være til for å vokte om individets lovmessige rettigheter og plikter. Samuel Rutherford begrunner et slikt syn nettopp med at korrupsjon og maktmisbruk er så innbakt i den menneskelige natur, at for å begrense dette, må mulighetene til å utøve maktmisbruk fjernes eller reduseres.


Alle styresett som har lagt seg på en annen linje enn dette, med en topptung stat og et gjennomregulert folk, har alltid uten unntak endt opp i omfattende maktmisbruk og korrupsjon.


Når EU bygger sitt imperium, la oss kalle det et nytt romerrike, så er absolutt en grunn til å være bekymret. Det hjelper ikke med gode hensikter, slik sikkert mange EU politikere har. Det er nemlig en grunnleggende feil i regnestykket, og det er mennesket selv.

mandag 10. november 2008

Gjerdrem bør få sparken

Sentralbanksjefen bør sparkes mener advokat Rune Østgård. Usunn rentepolitikk med en voldsom økning i pengebeholdning og fallende kroneverdi er grunnen.
Jeg er veldig enig i dette. Sentralbankene er skyld i veldig mye av de problemene vi har i dag, men i stedet for å legge skylden der den rettmessig hører hjemme, så anklager vi det frie marked.
15 november skal G20 toppene bestemme en nye global pengepolitikk i Washington. Det frie marked kommer etter all sannsynlighet til å få masse nye reguleringer og det endelig utfall vil bli et globalt pengesystem med en felles pengeenhet. Det blir blir et globalt pengesystem bygd på sosialistiske prinsipper som vil gjøre den rike eliten rikere, og senke levestandarden for alle andre.
Tror du meg ikke?
Vent og se!!

http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1532546.ece?jgo=c1_re_right_30