Jens Stoltenberg og AP har bestemt seg for å trumfe igjennom EU sitt tjeneste direktiv. Senterpartiet derimot har valgt å ta dissens og SV og LO er også kritiske.
Hva EU direktivet angår, syntes ikke jeg er det viktigste i denne saken. Det som er tankevekkende er regjeringens forrakt for folkeviljen. Norge har to ganger sagt sitt nei til EF/EU, likevel ble det åpnet en vei inn bakdøren gjennom EØS avtalen, og det vi ser nå er at direktiver som Brussel utformer og vedtar også gjøres gjeldene for Norge.
Man kan jo saktens spørre seg hva det norske folks nei til EF/EU egentlig var godt for.
Vi ser det samme skje i forhold til Irland som stemte ned Lisboa avtalen, eller EU's grunnlov om du vil. Brussel har ikke tatt nei for nei, og jobber for å få Irland til å skifte mening. Andre EU land, deriblant Frankrike, har også stilt seg negative til Lisboa avtalen, men der har regjeringen bare trumfet igjennom avtalen, uavhengig av folkets vilje.
Det er bekymringsverdig at det knapt finnes kritiske røster lenger. I stedet for å ta dissens fordi SP tror at det nye tjenestedirektivet vil kunne skade interesser i Norge, hva med det prinsippielle i folkets nei til EU? Hvorfor snakker ingen om dette? Hvorfor skriver ikke media om dette?
For meg hviler det hele på en enkel filosofisk betraktning, og det er at makten bør være til for å tjene folket, ikke for å tjene seg selv og sine interesser. Ser vi på EU parlamentet og hele EU byråkratiet, hvor godt betalte, ikke-folkevalgte representanter sitter ofte bak lukkede dører og
ikke svarer direkte til noen, så kan vi ikke lenger si at vi har et styre som er til for folket. Tvert imot er det godt fjernet fra folket, og en liten elite sitter og bestemmer alt. De har ingen kjenneskap til lokale forhold og kulturelle betingelser, de sitter langt unna der lovene og reglene de lager vil gjelde.
Det er jo selvsagt ikke noe nytt. Mennesket har alltid strebet etter makt og dominans. Når et menneske har nok rikdom, er makt det neste han vil tilrøve seg, eller kanskje begge deler i samme slengen. Det var derfor den store tenkeren og teologen Samuel Rutherford forfektet ideen om en sterkt begrenset stat, som skulle primært være til for å vokte om individets lovmessige rettigheter og plikter. Samuel Rutherford begrunner et slikt syn nettopp med at korrupsjon og maktmisbruk er så innbakt i den menneskelige natur, at for å begrense dette, må mulighetene til å utøve maktmisbruk fjernes eller reduseres.
Alle styresett som har lagt seg på en annen linje enn dette, med en topptung stat og et gjennomregulert folk, har alltid uten unntak endt opp i omfattende maktmisbruk og korrupsjon.
Når EU bygger sitt imperium, la oss kalle det et nytt romerrike, så er absolutt en grunn til å være bekymret. Det hjelper ikke med gode hensikter, slik sikkert mange EU politikere har. Det er nemlig en grunnleggende feil i regnestykket, og det er mennesket selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar