Kan du blande olje og vann?

Tittelen kan sikkert provosere, men det er et ærlig spørsmål med hensyn til innvandring og multikulturalisme. Fungerer det egentlig?
Ta feks tidligere Jugoslavia hvor en gammel konflikt plutselig blusset opp, og naboer omtrent over natta begynte å drepe hverandre fordi de tilhørte forskjellige grupperinger. Eller se på Rwanda hvor vi så akkurat det samme skje. To grupperinger lå plutselig i en blodig konflikt.
USA regnes blant mange multikulturalister som et av de mest vellykkede kulturmangfolds prosjektene. Her har man oppnådd en viss integrering. Likevelser vi at volden eksploderer i utsatte områder. Gjenger vokser som aldri før, og de blir stadige råere. Det amerikanse velferdssytemet er i ferd med å briste på grunn av den massive immigrasjonen, spesielt fra Sør Amerika, og fiendeskapet mellom amerikanske statsborgere og nye landsmenn blir stadig kjøligere.

Disse og mange andre eksempler tyder på at integrering og multikultur er et nærmest umulig prosjekt. Det betyr ikke at noe integrering kan være vellykket, men i det store og det hele så syntes multikulturalisme som en dødfødt teori.
Til syvende og sist bunner alt ut i den menneskelige natur og hvordan vi fungerer på de mer primitive plan. Det ligger mye sannhet i ordtakene at like barn leker best, og vi velger minste motstands vei. Det vil alltid være enklere og mindre skummelt å henge med sine egne. Nettopp derfor ser vi at samfunn hvor multikulturen står sterkt, bærer så preg av intern splittelse og gruppering. Det virker som at denne samfunnsoppsplittingen og det samholdet i gruppene står enda sterkere i slike land, enn land som har en mer homogen befolkning. I så måte kan man faktisk spørre seg om ikke multikulturprosjektet kan sammenlignes med å sammenblande olje og vann.

I innvandringsdebatten må vi nå frem til en ny felles erkjennelse av hvilke mål som faktisk er realiserbare, og hvordan vi skal gjennomføre disse. Det nytter ikke å stikke hodet i sanden, åpne grensene og tro at alt løser seg av seg selv. Det er for mange beviser på at dette ikke stemmer. FRP lanserte for noen år siden et program for det de kalte bærekraftig innvandring. Jeg syntes dette virket meget interessant. Hele poenget med innvandringen er at vi må være i stand til å ta i mot dem som kommer på en god måte. På den andre side må de som kommer virkelig vise at de ønsker å være her med å lære seg språket, kulturen og reglene våre. Det må være et samspill og krav på begge sider.
Slik har det altså ikke vært. Norge har vært veldig dårlige til å stille krav til innvandrere. I stedet har vi drevet med en form for stakkarsliggjøring som hverken tjener dem eller oss.

Det er på tide å innse realitetene. Olje og vann blander seg ikke. Som nasjon må vi se vekk i fra Thomas Hylland Eriksen sin multikulturelle drøm og Jan Egenæs sin grenseløse gjestfrihet. Realitetene er det de er, og vi må bygge politikk på disse.