Hatkriminalitet

AP's Håkon Haugli vil ha strengere straffer for såkalt hatkriminalitet etter at en del homofile har opplevd voldshandlinger som skal ha vært motivert av hat.
Hatkriminalitet er et ord man bør merke seg. Det er et ord som jeg tror kommer til å prege samfunsdebatten mer i årene som kommer. Hatkriminalitet skiller seg fra vanlig kriminalitet ved at de kriminelle handlingen er motivert av hat og fordommer. Den kriminelle handlingen kan være alt fra vold, til biltyveri, men felles for hatkriminaliteten er at det ligger et særskilt hat bak denne kriminaliteten.
Hatkriminalitet omfavner også injurier og grove æreskrenkelser, som i dag er straffbart. En del husker nok saken med Åke Green som ble anmeldt for hatkriminalitet mot homofile fordi han i sin egen kirke holdt en skarp tale mot homofili. Tilsvarende saker finnes over hele verden. Åke Green ble funnet uskyldig i rettssystemet, men saken hans vakte voldsomme reaksjoner og aktualiserte debatten om hatkriminalitet som aldri før.

Det problematiske med såkalt hatkriminalitet er at det er et veldig abstrakt begrep som er vanskelig å omsette til virkeligheten. Det er vanskelig å måle og det er store skjønnsfaktorer som vil være avgjørende ved en evt. domssigelse. Hvordan kan man feks si at en kriminell har et sterkere hat mot sitt offer enn en annen, og hvorfor bør det telle for dommen?
Et annet problem er at det ivaretar visse grupper, men ingen andre. Hatkriminalitet er veldig aktuelt når man snakker om folk med forskjellige seksuelle legninger, og innvandrer minoriteter. Hvem skal bestemme hvilke grupper som skal omfattes av hatkriminalitet?
Er det riktig at en homofil som opplever vold skal kunne forvente en hardere dom mot overgriper, enn en helt vanlig heterofil som opplever den samme vold?
Hatkriminalitet reiser også et viktig demokratisk spørsmål i forhold til ytringer. Hva skal man ha lov til å si? Åke Green (vel og merke ble han frikjent) holdt en tale basert på tro. Om man leser Bibelen direkte så bruker den ofte veldig sterke ord. Om man følger hatkriminalitetstankegangen helt ut så bør da Bibelen som er trosgrunnlaget for kristne, redigeres fordi den inneholder hatefulle ytringer mot homofile.
Hva har vi da, annet enn et krenkelsessamfunn med sensur? Er det ikke slik totalitære samfunn alltid har stått frem, ved å angripe tros, ytrings - og trykkefriheten?

Hele problemet med hatkriminaltetsbegrepet slik jeg ser det, er av ideologisk art. Det handler ikke om at jeg syntes det er ok at homofile blir utsatt for vold, men det reiser et meget viktig ideologisk spørsmål, ønsker vi et fritt samfunn eller vil vi bevege oss mot et totalitært samfunn?

Jeg skjønner utmerket godt at politiet ønsker å fjerne hele krenkelsesloven, slik at ytringer og slike ting ikke lenger trengs å etterforskes. Det krever enorme ressurser. Bevisene er ofte særdeles diffuse, og man rører med fundamentale demokratiske prinsipper.

Jeg håper stortinget opphever krenkelsesloven og viser at kjærligheten til det frie ord og den frie tale er sterkere enn frykten for såre følelser. Voltaire sa det en gang slik; " Jeg er helt uenig med deg, men jeg vil dø for din rett til å mene det du mener". Ikke rart at tiden han levde i ble kalt opplysningstiden. De visste hva frihet var.

EU - en trussel mot demokratiet

EU's jurister krever at Danmark skal følge den liberale innvandingspolitikken som EU legger opp til. Det danske folketinget stritter i mot. Stadig flere dansker er blitt negative til EU på grunn av stadig større inngrep i det nasjonale selvstyret.
Det er ikke til å undres. EU's ikke-folkevalgte politikere gjør som de vil og trumfer gjennom den ene loven etter den andre. De trenger ikke å frykte den nasjonale folkeviljen. De er jo ikke folkevalgte. Danske politikere skjønner at det er snakk om et demokratisk problem, men er det for sent?
Lisboa traktaten er meget viktig for EU fordi den i realiteten vil gjøre nasjonene til symboler, og vil erstatte de nasjonale grunnlover på mer eller mindre alle områder. Nasjoner vil fremdeles kalles nasjoner og de vil fortsette å holde demokratiske valg, men de folkevalgte politikere har fått en ny herre, og det er EU eliten i Brüssel. Hvilken genial måte å uthule demokratiet på. Hvilken ypperlig måte å tilegne seg udemorkatisk makt på? Hitler og Stalin ville applaudert. Vi vet jo at de aller fleste diktatorer opp igjennom har hatt folkets støtte og ofte vunnet makten gjennom demokratiske valg. EU representerer i så måte ingenting nytt. Det er og blir en maktelite som ikke svarer til noen andre enn seg selv. 'The checks and balances of power' som grunnleggerene av USA bygde på, eksisterer ikke i EU.

Så det blir spennende å se hva som skjer med Lisboa traktaten. Den fikk jo et alvorlig støt ved at Irland takket nei, men EU tar ikke et nei for et nei og har gitt Irland tid til å tenke over sitt standpunkt. Mens Irlands statsminister er travelt opptatt av å slikke ryggen til EU toppene, så vokser motstanden mot Lisboa avtalen i Irland. Jeg fryder meg, men jeg håper bare at det varer ved. EU har aldri vært noen god ide og blir det heller aldri.

Anbefalt videre lesning er denne artikkelen på document.no

http://www.document.no/2008/07/apen_strid_mellom_danmark_og_e.html#more

En ny verdensorden

I gårsdagens utgave av Aftenposten stod det en interessant artikkel på trykk. Med overskriften "En ny verdensorden" så beklaget Støre veldig at WTO forandlingene i denne runde ikke førte frem. Norske bønder jubler derimot og mener Støre er helt på jordet når han sier at dette ville være en gunstig avtale for Norge.
Om Norge er tjent med en slik avtale eller ikke tar jeg ikke stilling til i denne posten. Det som derimot fanget min interesse var at nok en fremstående politiker bruker begrepet "ny verdensorden". Han refererer til FN sin utrettelige innsats for å globalisere og sentralisere verden via internasjonale avtaler, deriblant WTO avtalen. Det er tydelig at Støre ser på dette som veldig positivt. Støre er en klok og lærd mann så jeg vil anta han kjenner godt til FN sine målsetinger. I deres eget manifest for det 21 århundre (Agenda 21) kommer det klart frem hva de jobber mot. De jobber mot en global sosialistisk orden hvor FN fungerer som en overnasjonal virkekraftig regjering. I Agenda 21 kan man blant annt lese at ' private property is not sustainable'. Som vi alle vet er avskaffelse av privat eiendom gjennom lover og økonomisk knebling klassisk sosialisme/kommunisme. (Hvordan de konkret vil gjøre dette skal jeg skrive om i en ny post veldig snart. )
Poenget er likevel at det er blitt stuerent å snakke om disse tingene åpenlyst. Folk reagerer ikke lenger. Jeg tror det er fordi vi tar vår frihet for gitt, og rett og slett mangler kunnskap om hvordan oligarkier og udemokratiske maktenheter har oppstått tidligere. Historien understreker dette. Alle demokratier har før eller siden gitt opp sin frihet til onde mennesker på jakt etter makt.
Så kan du spørre, er jeg imot å ha noe som helst internasjonalt samkvem?
Nei det er jeg ikke. Det er flott med internasjonalt arbeid og internasjonalt diplomati. Problemet oppstår først når man oppretter multinasjonale organisasjoner og avtaler som FN, EU, NAFTA, WTO som ikke har folkevalgte representanter og heller ikke må svare og forholde seg direkte til nasjoners innbyggere .

Norge og asylsøkere

Regjeringen har åpnet opp for å doble asylstrømmen fra 7500 til 15000 i 2008. Dette til tross for at de enda har store problemer med å integrere og legge forholdene til rette for fjorårets inntak. Danmark og Finland har nesten stengt grensene sine etter at de har fått oppleve mye av den multikulturelle velsignelsen. Sverige fortsetter i motsatt retning, og lager stadig større problemer for seg selv. Det er jo sagt at svensker er så dumme, og i dette henseende så synes det å stemme veldig godt.

Folkens jeg har ingenting i mot innvandrere. De er mennesker som oss. De har den samme verdi som oss og er underlagt de samme livslover. Jeg ønsker bare å poengtere dette før jeg går videre. Alt for ofte simplifiseres innvandringsdebatten slik at det blir en " jeg liker ikke deg debatt". Det handler ikke om å like. Det handler om realiteter. Det handler om en grunnleggende erkjennelse av hvem vi er som mennesker, hva vi tror og hvordan vi innretter oss i livet. Hvordan kan man forene feks den islamske kultur og religion med den vestlige, når mange av deres fundamentale lære-og tros setninger står i skarp motsetning til den vestlige sekulære og kristelige kultur? Enhver ærlig sjel skjønner at dette ikke lar seg gjøre om ikke en av partene forlater sin tro og sin kultur.

Når dette er sagt så skjønner sikkert denne bloggens lesere hvorfor jeg ser med stor uro på regjeringens asylarroganse. UDI sine barmhjertige samritanere ser ingen problemer med asylstrømmen. Professor Fugeli og Hylland Eriksen applauderer Norges fremskritt mot et mer mangfoldig samfunn. Selv bor de i hvite rike strøk.
Regjeringen bøyer sine knær og hoder for FN som oppfordrer oss til å ta inn stadig flere. Hva folket mener er de ikke så opptatt av. Det er derfor man alltid henviser til FN når asylpolitikken skal forsvares. Tragisk.

Hvor ålreite er egentlig sauer?

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bruke artikler andre hadde skrevet på denne bloggen, men denne kommentaren fra document.no er så bra, at jeg gjør et unntak fra regelen. Den slår ihjel en del myter:

Hvor ålreite er egentlig sauer?

Skal si det gir en egen glede etter 3 ukers pause å gå i gang med å lese landets hovedstadsaviser på daglig basis igjen. For det er jo der de hippe, urbane humanistene med den unike toleransen – på egne og aller mest på andres vegne - befinner seg. Utenfor hovedstaden bor landsbyidiotene og de usolidariske politikerne deres.
Det er den delen av befolkningen man kostnadsfritt kan tillegge alle mulige usympatiske holdninger, og til applaus fra en tolerant og humanistisk innstilt presse og akademia kan kalle for eksempel fordomsfulle, fremmedfiendtlige, provinsielle, intolerante, usolidariske, rasistiske og fulle av frykt for alt de ikke kjenner – helt uten andre grunner enn at de ikke tilhører det hippe storbysegmentet og enda verre; kanskje har andre tanker og meninger enn de offisielt godkjente.
Kort sagt: drittsekkene motsetter seg asylmottak. Det liker ikke de rød-grønne, som har fått en uforutsett – i betydningen av at mottakskapasiteten brått er sprengt med flere tusen plasser - asylstrøm av hittil ukjente dimensjoner i fanget. Og da blir plussordet lokaldemokrati til et alvorlig minus som må avskaffes. Spesielt er Arbeiderparti-ordførere målet for mishagsytringer fra AP sentralt.
Selv har jeg i snart 12 år gjort et tappert forsøk på å integrere meg blant befolkningen i en ualminnelig vakker, smått befolket fjellbygd. Og merkelig nok har jeg ikke truffet på en eneste bondeknoll der oppe som er mer fordomsfull, fremmedfiendtlig, provinsiell, intolerant, usolidarisk, rasistisk og full av frykt for alt vedkommende ikke kjenner enn en gjennomsnittlig Oslo-borger i løpet av alle disse årene. Det forferdelige Frp som etter sigende skal ha så stor oppslutning på bygda har ikke gjort det spesielt godt ved et eneste kommunevalg, enda frykten for det fremmede jo skal være så stor i grisgrendte strøk. Til gjengjeld gjør Høyre det bra i lokalvalg, fordi Høyres program for akkurat denne kommunen harmonerer med det flertallet av befolkningen ønsker for akkurat sin kommune. Hvilket for så vidt later til å ha vært noe av meningen med å avholde kommunevalg i utgangspunktet.
Men i likhet med mange andre norske kommuner vil de ikke ha asylmottak de heller – og som mange andre bygdeoriginaler er de ateister i den forstand at de ikke deler troen på at politikere og intellektuelle bosatt i Oslo er guder som alltid vet best for alle andre. Det er selvsagt blasfemisk, og det er bare smålig å påpeke at politikere som får så til de grader uforutsette problemer i fanget som norske politikere har fått i forbindelse med asyl-, innvandrings- og integreringspolitikken de fører, har utelukket seg selv fra Vet-Best-kategorien helt på egenhånd. Bare plussordene – bortsett fra altså ordet ”lokaldemokrati” - og stadig mer skingre og aggressive appeller til den godmodige norske folkesjel er igjen. Og at det fungerer dårlig burde ikke komme som et sjokk på noen: det er nemlig snakk om den samme folkesjelen som for lengst er offisiellt fastslått og vedtatt som genuint rasistisk. Intet nytt under solen, med andre ord.
Så hvorfor er bygdefolket og lokaladministrasjonene deres så inn i hampen mer vrange å ha med å gjøre nå enn de var før? Selv de bygdene som ikke har erfaring med asylmottak fremstår som lite samarbeidsvillige for tiden.
De fleste som har tilbrakt litt mer enn en helg i skibakken vet hvorfor; distriktsbefolkningen bruker ikke sjelden leseferdighetene sine til å lese landets hovedaviser, og da spesielt Oslo-pressen fordi det sentrale østland tross alt bare ligger 3 timer unna med bil.
Noen kan for eksempel ha lest om Våler kommunes 4200 innbyggere som nå har fått mottak med til sammen plass for 580 asylanter. Det er et ganske stort antall plasser på et såpass lite sted. Andre kan til og med ha fått med seg de regelmessige problemene mottakets beboere har medført for den lille kommunen i Østfold. Lokalbefolkningen har i årevis ønsket å få det nedlagt – UDI svarte lydhørt med å opprette enda flere plasser for å motta en tilstrømning fullstendig ute av kontroll. Så hvor utrolig det enn virker: det kan hende at helt vanlige, ikke altfor slemme mennesker opplever det som et temmelig drøyt overgrep fra en regjering som beviselig ikke gikk til valg på en liberalisert asyl- og innvandringspolitikk – en politikk som for øvrig ikke har støtte i flertallet av befolkningen, ei heller i velgermassen fordelt på partier. De eneste partiene i Norge som bejubler den nåværende utviklingen og ønsker seg en ”raus” asyl- og innvandringspolitikk i partiprogrammene sine, er Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Sistnevnte ser jeg helt bort fra, et fenomen for (meget) spesielt interesserte byfolk som det er. Men antallet ordførere og kommunestyrer med SV-flertall eller stort innslag av ditto - eller kanskje SV`s oppslutning på landsbasis totalt - burde kanskje få det til å en ringe en bjelle her og der hva angår befolkningens mening om politikken og flerkulturen til det knøttlille partiet?
Stilt overfor kommunenes motstand forsvarer furtne, rød-grønne rikspolitikere den varslede tvangsutplasseringen med rester av sin gamle ideologi; det venstreorienterte slagordet solidaritet er sterkt i vinden. I forbindelse med belastningen nabolaget i Våler kommune opplever, kommer regjeringens solidaritet med befolkningen til uttrykk på denne måten:
- Det kan hende noen oppfatter det slik, men det kan også være fordeler for kommunen å ha mottak, for eksempel i form av arbeidsplasser og forbruk av varer og tjenester.
Solidaritet = innhold i lommebøker? Hva har skjedd med den ideologiske venstresiden som har fått alt til å bli et spørsmål om kroner og øre? Men hvis vi nå først skal gjøre problematikken om til hard valuta og se bort i fra menneskelige kostnader i form av utrygghet; har UDI regnet ut hvor mye innleide vaktmannskaper og de gjentatte politiutrykningene til det samme mottaket har kostet Våler kommunes innbyggere økonomisk? Samt materielle tap og ødeleggelser? Eller går økt politiinnsats og reparasjon av vandalisme under rubrikken ”arbeidsplasser”?
Til orientering for UDI-ansatte sør for Sinsenkrysset, så forholder det seg sånn at mange av Norges småkommuner opprettholder sin infrastruktur ved en stor tilstrømning av turister. Følgelig har de arbeidsplasser samt forbruk av varer og tjenester fra før - det er blant annet derfor noen av disse bygdene fremdeles eksisterer. Hvor gunstig økonomisk er økt kriminalitet, vold og hærverk for disse arbeidsplassene, varene og tjenestene, mon tro?
Og mens vi er inne på solidaritet: kunne noen av dagens rikspolitikere være så vennlig å opplyse om når sist noen av dem var med på å fatte vedtak om å opprette et asylmottak i sine egne umiddelbare omgivelser?
Den ukontrollerte asyltilstrømningen er ikke det eneste som ser problematisk ut fra en bondeaktig side. Stikkordet her er "ukontrollert", og det gjelder åpenbart ikke bare norsk asylpolitikk. For mens jeg med ferie-flid og omhu har unngått både aviser og NRK Dagsnytt, har de fastboende kunnet lese, se og høre følgende fra det sentrale østlandsområdet og det feirede mangfoldet i Oslo i løpet av 3 uker:
1 mann slått i hjel med balltre og knivstukket, 4 gjerningsmenn hvorav 2 knivstukket, på Nesodden
Skudd med AG3 mot Hvalstad asylmottak, 1 gutt skadet
1 mann knivstukket på Teisen
3 menn knivstukket på Rælingen
1 mann knivstukket i Ebbelsgate
Justisminister Storberget overfalt på høylys dag i Oslo
2 personer knivstukket i Oslofjorden
1 gutt knivstukket og drept i Bærum
1 mann slått ned med balltre i Oslo sentrum
Slåsskamper ved Akershus festning og Oslo Sentralstasjon
Rutebuss angrepet av mann
1 drosjesjåfør slått med balltre og truet med pistol av 3 menn
1 mann knivstukket, 4 gjerningsmenn
1 kvinne knivstukket på Romsås
Oslo oversvømmes av nigerianske prostituerte og tiggere fra Romania, i den grad at flere turister har gitt uttrykk for at de visstnok akter å ligge unna Oslo resten av sitt liv.
20-talls turistbusser påtent, plyndret eller vandalisert i Oslo sentrum
Overskriften: Dramatisk økning i bruk av kniv i Oslo – antallet anmeldelser doblet fra første halvår i 2007.
Dette er resultatet av et kvarters søk hos henholdsvis VG og Aftenposten. Da det i disse tider er relativt moteriktig å henvise til mørketall, gjør jeg oppmerksom på at jeg kan ha oversett opptil flere saker. Legg til det mye omtalte drapet i Bygland der far og sønn er siktet, samt at det ikke er utenkelig at selv folk i distriktene kan ha fått med seg voldtektsbølgen i Oslo i 2007 – noe som ble meddelt i overskrifter med opplysningen om at somaliere og andre ikke-vestlige innvandrere topper den lite attraktive statistikken. Det samme gjelder for øvrig for grov vold.
Tilbake til bygda med 2000 fastboende innbyggere og et ukjent antall gressende kuer - så godt som kjemisk fri for denne typen kriminalitet. Det eneste tilfellet av grov vold jeg kjenner til derfra, ble begått for 9 år siden av helgeturister. Fra Oslo. Det siste året har det imidlertid forekommet tilfeller av såkalt uprovosert vold på offentlige steder i 2 nærliggende nabobygder, samt et par tilfeller av vold mot lærere på dalførets skoler. Og hvor ubehagelig man enn synes det er å forholde seg til: i samtlige tilfeller er det ikke-vestlige beboere fra mottaket på Ål som har vært utøvere av volden.
Så hvor interesserte og positive synes vi egentlig at mennesker i fredelige strøk av Norge skal være i å motta store kontingenter fremmede av alle kategorier – attpåtil sendt fra et Oslo som sett utenfra fremstår som noe man ser i amerikanske gangsterfilmer? Er det i det hele tatt noen som ikke er feilkoblet som for alvor mener at bygdefolket i solidaritet med fremmede frivillig skal risikere å forvandle hjemstedet sitt til et mini-Oslo, slik hovedstaden ser ut i dag? Et mini-Bergen eller mini-Kristiansand? Er det mulig å tenke seg at selv mange i Oslo - av den sorten som ikke er blendet av sin egen offentlig utstilte humanisme - heller ikke ønsket seg denne utviklingen i hjembyen sin?
De aller fleste med gangsynet i behold burde klare å regne seg frem til svaret på det spørsmålet i løpet av forholdsvis kort tid.
I motsetning til regjeringen og asyllobbyen som later som noe annet, finnes det noen som har full innsikt i hva lokalbefolkninger rundt omkring tenker og mener. De er som oftest valgt på lokaldemokratisk vis, og har stillinger som for eksempel ordførere. Mange av dem er fremdeles av den oppfatningen at de er valgt for å representere nettopp lokalbefolkningens interesser – ikke sentralregjeringens, NOAS og Oslo-pressens. Ikke Oslo kommunes heller. Sånne politikere ødelegger naturligvis den gode tonen når de gjør sin plikt og forteller regjeringen hva folket de representerer faktisk vil og ikke vil. Denne jordnære oppfatningen av hva deres jobb som folkets representanter innebærer, kan ha sammenheng med at det til forskjell fra rikspolitikere og kommunepolitikerne i Oslo ikke er fullt så enkelt for en lokalpolitiker å gjemme seg for velgerne sine i hverdagen i mer grisgrendte strøk. Vedkommende treffer nemlig velgermassen hver dag i kassakøen på Kiwi og alle andre steder han eller hun tilbringer tilværelsen sin. En annen forskjell er at en lokalpolitiker ikke ser en anonym velgermasse – de ser normale individer med tanker og følelser, naboen, venner, venners venner og naboens og venners barn. Ikke en gjeng livredde, rasistiske bygdetullinger som for sitt eget og andres beste skal dikteres fra Oslo fordi en handlingslammet regjering har fått problemer de ikke tør å ta tak i på grunn av frykt for den voldsomme aggresjonen det vil utløse hos landets poserende humanister.
Vel er det mye bra med Oslo, men begrepet ”bra” omfatter på langt nær byens politikere. For mens Oslo drukner i grov vold, øvrig kriminalitet, utenlandske prostiuerte og tiggere, laller byrådsleder Erling Lae lykkelig at han ikke ser for seg at mer vakthold, elektronisk overvåkning eller større politiinnsats er veien å gå. Byen er visst blitt slik vi vil ha den.
Overraskende nok ser det ikke ut til at det står så veldig mange andre i kø for å få det sånn. Det er god grunn til å anta at det er en av grunnene til at bygdefolket ikke velger seg politikere av Erling Laes type til å representere deres interesser. For det er en oppgave som blir i overkant vrien for politikere som tror at jobben deres er å være snill mot alt og alle i det hittil kjente univers, for så å overlate regningen til alle andre. Denne utbredte politiske holdningen i sentrale strøk kan ha enkelte ubehagelige bivirkninger, enda så snill man selv synes man er.
Noen av de mest merkbare bivirkningene av den storartede konkurransen "Lille speil på veggen der, hvem er snillest i verden her?", blir beskrevet dekkende på bygda med et eldgammelt, norsk uttrykk:
Den som gjør seg til sau, får ulv på nakken.
Det er et ordentlig gøyalt ordtak, men det faller meg litt vanskeligere enn normalt å le fordi det er hjembyen min bygdefolket sikter til i dette tilfellet. For de har rett. Og enda jeg nødig vil sammenligne norske rikspolitikere eller byrådsleder Lae med sauer, så er meningen bak ordtaket en usedvanlig god beskrivelse av dagens samfunnsutvikling. Gemyttlig og humoristisk som bygdedyret er, lever det for øvrig greit med at utopister i Oslo føler sterkt for å manøvrere seg inn i sauens posisjon.
Problematisk blir det først når utopistene forsøker å forvandle det øvrige landets befolkning til en diger saueflokk for selv å slippe negativ publisitet ved å ta forholdsregler mot forbipasserende ulver. Og når landets myndigheter ser ut å ha mistet all kontroll på så viktige områder som asyl- og kriminalpolitikken, blir manglende tillit fra befolkningen en logisk konsekvens. Det er mye takket være den politiske unnfallenheten i Oslo spesielt at resultatet av den manglende kontrollen nå er blitt så godt synlig på så lang avstand at ikke engang sertifiserte landsbyidioter ønsker å studere utviklingen på alt for nært hold.
Den manglende tilliten det markante fraværet av vilje til politisk styring forårsaker, er forøvrig ikke bare til skade for relasjonene mellom regjering og folk - også asylinsituttet som sådan og de menneskene som faktisk trenger opphold og beskyttelse i Norge blir skadelidende.
Dessverre har det seg slik at selv om sauer er både ålreite og snille, så egner de seg vanligvis bedre som fårikål og ullgensere enn som politisk ledelse. Kanskje er det en lettelse for flere enn meg at det har vist seg at landet i det minste har noen kommunepolitikere som er klar over akkurat det?

By
Nina Hjerpset-Østlieon Juli 25, 2008 5:00

Nei siden vokser i Irland

EU har store vanskeligheter med å ta det irske folkets nei til Lisboa avtalen for et nei. De har tiil fulle vist sin forrakt for demokratiet og folkets vilje, ved å ikke bare godta den første folkeavstemningen. Jeg syntes det er merkelig at det ikke er flere som reagerer på denne maktarrgogansen til EU kommisjonen. Kan det egentlig sies noe klarere, hvilke verdier de forfekter?
Det gleder meg stort at irene har fått anledning til å bestemme sin fremtid. For dem som tror Lisboa avtalen bare er en mindre avtale så må dere tro om igjen. Lisboa avtalen kunne like gjerne vært kalt Lisboa grunnlovstraktaten, for det er hva den egentlig er. Den vil redusere de nasjonale selvstyrene til et minimum.
Jeg håper Irland står imot presset og at Nicolas Sarkozy ikke glemmer sine egne ord; " Det blir ingen avtale uten at Irland er med"

Et mekka for kriminelle utlendinger?

Er Norge et mekka for kriminelle utlendinger?
Mye kan tyde på dette. Aftenposten skriver i dag at kriminelle utlendinger tar fellesferien i norske fengsler. Med 2000 kroner i lønn og flotte fasciliteter, ihvertfall i forhold til hva de er vant til, så er det mange som nesten ikke vil ut av fengselet.
Det er tragikomisk. I stedet for at de utleveres til sine hjemland for å sone, blir de sittende i norske fengsler og vil nesten ikke ut igjen. Hvilket signal sender dette til verden?
Kom til Norge. Her kan du gjøre hva du vil, og er du uheldig og blir tatt så venter et gratis opphold med lønn, flotte fasciliteter og god mat.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2558833.ece

If you sow stupidity, stupidity is what you will reap

Ord og uttrykk!!

Den homofile KRF politikeren Ole Henrik Grønn ønsker å forby ord som homse, lespe og hore i skolen. Han tar et oppgjør med disse ordene brukt i negativ forstand.

Dette er interessant, men også litt trist. Det er interessant fordi han er inne på et meget viktig tema, og det er trist fordi han bommer fullstendig. Det store problemet med forslaget til Ole Henrik Grønn er ikke bare hvordan en slik lov evt. skal håndheves, men også den prinsippielle debatten om hvor og når man skal begrense ytringer. Andre problemtiske sider ved en slik lov er å skille mellom hva som er negativ bruk og hva som er positiv bruk av disse ordene.
Homofile selv bruker gjerne disse ordene om seg selv, men da er det altså helt ok? Prostituerte har heller ingen problemer med å omtale seg selv og andre som horer, luksushorer, horebukker osv.
Vi så litt av den samme debatten for en stund tilbake da det var grupper som ønsket å endre Torbjørn Egner sine viser om negere og hottentotter, fordi de mente at dette var rasistisk. Det kan sies mye om dette, men det er interessant å se at i mange sorte miljøer, spesielt inne hip-hop og rap, så er det helt legitimt og nesten forventet å omtale hverandre som niggers, bitches osv. Ingen tar opp denne siden i debatten.

Vi skal selsvagt ikke godta mobbing og sjikane i skolene våre. Det bør slåes hardt nedpå, uavhengig av om mobbingen gjelder fedme, seksuell legning eller andre ting. Likevel blir det feil å sette begrensinger på hvilke ord som kan tillates og hvilken tone dette skal gjelde i. Det er første skritt i retning av en totalitært krenkelsessamfunn.

Kan du blande olje og vann?

Tittelen kan sikkert provosere, men det er et ærlig spørsmål med hensyn til innvandring og multikulturalisme. Fungerer det egentlig?
Ta feks tidligere Jugoslavia hvor en gammel konflikt plutselig blusset opp, og naboer omtrent over natta begynte å drepe hverandre fordi de tilhørte forskjellige grupperinger. Eller se på Rwanda hvor vi så akkurat det samme skje. To grupperinger lå plutselig i en blodig konflikt.
USA regnes blant mange multikulturalister som et av de mest vellykkede kulturmangfolds prosjektene. Her har man oppnådd en viss integrering. Likevelser vi at volden eksploderer i utsatte områder. Gjenger vokser som aldri før, og de blir stadige råere. Det amerikanse velferdssytemet er i ferd med å briste på grunn av den massive immigrasjonen, spesielt fra Sør Amerika, og fiendeskapet mellom amerikanske statsborgere og nye landsmenn blir stadig kjøligere.

Disse og mange andre eksempler tyder på at integrering og multikultur er et nærmest umulig prosjekt. Det betyr ikke at noe integrering kan være vellykket, men i det store og det hele så syntes multikulturalisme som en dødfødt teori.
Til syvende og sist bunner alt ut i den menneskelige natur og hvordan vi fungerer på de mer primitive plan. Det ligger mye sannhet i ordtakene at like barn leker best, og vi velger minste motstands vei. Det vil alltid være enklere og mindre skummelt å henge med sine egne. Nettopp derfor ser vi at samfunn hvor multikulturen står sterkt, bærer så preg av intern splittelse og gruppering. Det virker som at denne samfunnsoppsplittingen og det samholdet i gruppene står enda sterkere i slike land, enn land som har en mer homogen befolkning. I så måte kan man faktisk spørre seg om ikke multikulturprosjektet kan sammenlignes med å sammenblande olje og vann.

I innvandringsdebatten må vi nå frem til en ny felles erkjennelse av hvilke mål som faktisk er realiserbare, og hvordan vi skal gjennomføre disse. Det nytter ikke å stikke hodet i sanden, åpne grensene og tro at alt løser seg av seg selv. Det er for mange beviser på at dette ikke stemmer. FRP lanserte for noen år siden et program for det de kalte bærekraftig innvandring. Jeg syntes dette virket meget interessant. Hele poenget med innvandringen er at vi må være i stand til å ta i mot dem som kommer på en god måte. På den andre side må de som kommer virkelig vise at de ønsker å være her med å lære seg språket, kulturen og reglene våre. Det må være et samspill og krav på begge sider.
Slik har det altså ikke vært. Norge har vært veldig dårlige til å stille krav til innvandrere. I stedet har vi drevet med en form for stakkarsliggjøring som hverken tjener dem eller oss.

Det er på tide å innse realitetene. Olje og vann blander seg ikke. Som nasjon må vi se vekk i fra Thomas Hylland Eriksen sin multikulturelle drøm og Jan Egenæs sin grenseløse gjestfrihet. Realitetene er det de er, og vi må bygge politikk på disse.

Hva er rasisme?

Jørgen Anfindsen, forfatter av nettstedet Honestthinking.no , har noen veldig interessante tanker på trykk i dagens utgave av Aftenposten. Han reflekterer litt over hvordan vi bruker rasisme begrepet i dag. Det er ingen hemmlighet at dagens Norge lider av manglende forståelse av viktige begreper som vi så alt for ofte bare slenger omkring oss. Et av disse begrepene er rasisme.
Anfindsen argumenterer med at rasismebegrepet alt for lenge har manglet felles premisser for hva som ligger til grunn for å kalle noe rasisme. Anfindsen peker på tre ting som kan legge grunnlag for å kalle noe rasistiske utsagn. Det er feilaktige påstander, fortielser av relevant informasjon eller regelrett hånlig og hatefull tale. Dersom en sak legges frem på en redelig måte uten bevisste feil og fortielser og heller ingen hatefull tale, kan man da likevel bruke rasisme begrepet om det skulle føre til at noen føler seg krenket eller diskriminert?
Professor Helge Høibråthen har uttalt til Klassekampen at det ' er idiotisk å nekte for at det finnes forskjeller mellom mennesker her i verden, også hva angår forskjellig kjønn og rase'. Poenget med en slik uttalelse er å skape en felles erkjennelse av at denne verdens mennesker består av ulike kjønn, kulturer, religioner, livsstiler, biologi. Det er da ikke rasisme å påpeke ulikheter, og endog kritisere dem om man er uenige i dem, eller mener de ikke tjener samfunnet.
Rasismebegrepet er dessverre blitt gjort til en slags følelsesladet greie uten noen virkelig forankring i logikk og rasjonelle argumenter. Når man feks mener at Norge bør begrense asylstrømmen fordi vi ikke makter å integrere dem, da er man i manges øyne rasistisk. Om man påpeker at arbeidsdeltagelsen hos ikke vestlige innvandrere er meget lav, vil man fort kalles rasist.
Poenget er at legitime utsagn som kan argumenteres for, og ofte underbygges med håndfaste bevis, så alt for ofte blir kalt for rasisme. Det blir da ikke kalt for rasisme fordi premissene ligger til grunn for det, men heller fordi man behandler saken med sine følelser eller av frykt for å være i utakt med folkemeningen.

Det er masse å si om innvandring, multikulturalisme og begrepsforvirring. Jeg kommer garantert til å skrive mer om dette etter hvert.

Jeg er ikke homofob!!

Det er veldig populært å gi folk nye navn i samfunnsdebatten. Et av navnene som ofte brukes er homofob. Homofober er alle mennesker som er uenige med homolobbyen og deres supportere. Mennesker som tror på at kjønnene fremdeles spiller en helt sentral rolle i å utfylle hverandre er plutselig blitt til homofober.
En fobi defineres som en irrasjonell og ubegrunnet frykt for et eller annet. En fobi er også en diagnose som ofte trenger psykriatisk behandling. Sagt på en annen måte, en homofob er et menneske som drives av en irrasjonell ubegrunnet frykt og trenger behandling for sin lidelse.
Tenk at folk sluker dette ukritisk. Til og med våre folkevalgte ser ikke ut til å ha problemer med at homofob brukes i debatten om hvilken plass homofili skal ha i samfunnet vårt.

Hvordan kan man kalle et menneske homofobt, når det på en ærlig og god måte argumenterer for noe som har vært den gjeldende oppfatning av menneskelig interaksjon siden tidenes morgen? Man kan ihvertfall ikke komme drassende med at vi snakker om en ubegrunnet og irrasjonell frykt. Det er en velbegrunnet mening som kan argumenteres for vitenskapelig i biologien, etisk i filosofien og moralsk i teologien. Selsvagt kan en som støtter homolobbyens sak argumentere på like premisser, men å bruke uttryket homofob blir malplassert og simpelt.

Jeg kjenner ingen som har en irrasjonell og ubegrunnet frykt for homofili. Tvert imot. De har ofte god kunnskap om saken og er uenige i sak eller livsanskuelse om du vil. Likevel godtar, og endog applauderer folk, at homofob stemplet settes på dem som mener det motsatte av homolobbyen.

Jeg er fundamentalt uenig med LLH, Karita og Anniken. Likevel vil jeg ha meg frabedt og bli kalt homofob. De som har behov for å stemple meningsmotstandere viser bare at i mangel på gode motargumenter tyr de til ufinheter. Stempling av meningsmotstandere hører ikke hjemme i samfunnsdebatten.

Det fødes ikke nok barn i Europa

Europa er et døende kontinent slår filmdokumentaren 'The Demographic Winter' fast. De europeiske land utenom Albania og Tyrkia er alle på vei ned i folketall. Grunnen er rett og slett at det fødes for få barn. I 1979 fødte familiene i gjennomsnitt 6 barn, i dag ligger det globale snittet på 2,9 barn. UNDP slår fast at innen 2050 vil det globale fødselstallet ligge under den magiske 2,1 grensen, og verdens befolkning vil avta å vokse.
Skaperene av filmdokumentaren demographic winter, mener årsakene til nedgangen i befolkningsveksten skyldes den seksuelle revolusjon på 70 tallet etterfulgt av abort, feminisme, homofili og ekteskapsoppløsning. I Latvia feks aborteres det flere barn enn det fødes. Det aborteres ca 700000 barn i året. Så dramatisk er det blitt at regjeringen må lokke familier med gunstige økonomiske støtteordninger for at de skal lage flere barn.

The Demographic Winter er en meget interessant dokumentar også i et historisk perspektiv. På 70 tallet publiserte Paul Erlich boken "The population bomb". Erlich slo fast at verdensbefolkningen ville gå til himmels i løpet av de kommende 10 årene og på grunn av dette ville alle tenkelige grusomme scenarier oppstå. Han spådde blant annet global matvaremangel og hungersnød som en følge av befolkningsveksten. For oss som kjenner historien skjedde dette aldri. I stedet har verdens matvareproduksjon økt jevnt og trutt med ny teknologi for stadig bedre utnyttelse av matarealer. Paul Erlich sin malthusiske katastrofe inntraff aldri, men boken fikk likevel enorm oppmerksomhet i sin samtid. Den var med å banet vei for tiltak for å redusere befolkningsveksten. Mennesket ble nærmest ansett som en fiende og reproduksjonen måtte avta for enhver pris. Ut av av dette kom den seksuelle frigjøringen, familieoppløsningen, abortlovene, og i dag begynner vi å se resultatene.

Når skal mennesker slutte å leke Gud?

Jan Egeland og sutrende nordmenn.

Jan Egeland har talt. Denne gangen tar han et kraftig oppgjør med sutrekulturen i Norge.
Er det folk som får meg til å sutre så er det nettopp slike Egeland'er. At Jan Egeland sikkert har en millioninntekt, subsidiert bil og alltid en ny dress er ikke grunnen til at sutrer. jeg sutrer fordi mennesker som Jan Egeland elsker å fremstå som små Messiaser. Jeg sutrer fordi mennesker som Jan Egeland ikke klarer å skille mellom andres elendighet og Norges fremtid. Hva vil gjøre Jan Egeland glad. Vil det hjelpe om vi mister oljen? Blir han fornøyd om prisene dobles og "fattige" i Norge strupes?
Hvorfor kan man ikke ha to tanker i hodet samtidig herr Egeland? Hvorfor kan vi ikke jobbe sammen for stadig mer fremgang og stabilitet i Norge, mens vi øker hjelpen utad? En rik nasjon kan jo hjelpe langt bedre enn en fattig. Hvorfor må drivstoffpriser og norsk politikk brukes mot nordmenn, fordi andre lider? Mener du at nordmenn skal slutte å bry som om politkken som føres her? Mener du at vi skal slutte å jobbe for at den norske velferdsstaten skal å gå i pluss?

Det høres unektelig ut som kommunisme eller jantelov. Alle må ha det like kjipt. Ingen må lykkes og søke sin egen lykke. Om du har det bedre enn andre så bør du har dårlig samvittighet...osv.
Som jeg skrev i min post om Afrika, så har det ikke manglet på internasjonale penger, men politisk styring og innblanding fra korrupte organisasjoner som FN. Jeg husker godt Jan Egeland og Niger skandalen. Hvorfor kan du ikke heller si følgende Jan Egeland:

Kjære Norske folk. Dere er flink til å gi, men verden trenger mer. Er dere villige til å gi litt ekstra? I stedet skaper du en falsk dårlig samvittighet hos folk. Det kan godt være at nordmenn er utakknemlige, bortskjemte, ufordragelige osv. Poenget er likevel at du blander kortene. Selvsagt er det viktig at folk i dette landet reagerer når prisene går til himmels på noe så viktig som drivstoff. Det er ikke alle som kjører subsidierte biler. Noen har lange avstander og trenger bil som kan betjenes uten å bruke for mye på dette. Dette kalles nasjonal politikk. Når pisen på mat, inflasjon, rente, bom, drivstoff, strøm osv øker så vil dette på sikt utkonkurere lønnsveksten og vi vil gå inn i dårligere tider. Dette er absolutt noe mennesker bør bry seg om. Jeg sier ikke at folk bør leve for lommeboken sin, men de bør bry seg om den. Slik jeg ser det har fattigdom ingen ære i seg selv. Det er bare upraktisk og dumt.

Mitt råd er derfor. Gi det du makter til de fattige. Hjelp dem av din overflod, men gjør det av et villig hjerte og ikke pga hva falske mennesker som Jan Egeland måtte mene. Bry deg om dette landets velferd, søk sannhet og være samfunnsbevisst.

Miljø og økonomi

Rueters har nylig slått fast at økonomisk krise er milijøvennlig.
http://www.na24.no/article2080678.ece

Hurra!
Hvor lenge skal vi tåle idiotene?
Økonomisk vekst er gunstig for miljøet. Hvordan kan de si noe annet? Når folk har penger kan de bruke penger på miljøtiltak. Når folk har penger kan de utvikle miljøvennlig teknologi . Når folk har penger har de kapasitet til å tenke på miljøet. Når folk er fattige derimot, så gir de blaffen i miljøet.
En økonomisk krise vil selvsagt ikke gagne miljøet, men noe det vil gjøre er å ta bort folks miljøbevissthet. Når de basale behovene rokkes ved, da blir verden plutselig veldig liten. De globale utfordringene skyves ut i periferien, og det handler om å klare seg selv.

La oss håpe vi slipper en økonomisk krise. Ingen er tjent med noe slikt. Fattigdom har alltid vært en forbannelse, både for mennesker og miljø.

Politikk og idealisme

Denne artikkelen er basert på mitt svar som jeg gav i et innlegg om politikk og idealisme på nettstedet minerva.as

Artikkelforfatteren argumenterte for viktigheten av idealismen i politkken, og at fraværet av dette ville gjøre politikken nærmest uutholdelig kjedelig.
Jeg er sterkt uenig i en slik tilnærming. Det kan godt være at politikken hadde blitt fryktelig kjedelig uten idealister og fargeklatter, men min påstand er at politikken må ta hensyn til virkeligheten og ikke til ønsketilstander.
Ta feks debatten om asylsøkere som raser i disse dager. Jan Egenæs i Amnesty Norge ser ingen problemer med det inntaket av asylsøkere som Norge står ovenfor. Her har vi idealisten som taler. Problemet er bare at vi ikke klarer å integrere dem vi fikk i fjor, og i år vil tilstrømningen dobles. Kommunene viser hverken vilje eller evne til å ta imot strømmen av asylsøkere. Realismen stemmer altså dårlig overens med idealismen til Egenæs.

Dette er langt ifra isolert til innvandringspolitikken. Man finner denne idealismen på alle politiske områder. Sterke lobbygrupper med flotte idealer og sikkert genuine ønsker om å gjøre verden til et bedre sted, påvirker våre folkavalgte til å velge vei. Mange av våre folkevalgte er selv meget idealistiske og legger politiske mål som synes dømt til å mislykkes på forhånd. Kristin Halvorsen skulle bekjempe all fattigdom i Norge i løpet av sin periode. Selvsagt klarte hun ikke det. Det hjalp så lite å gi 2 kroner, når man hentet inn 4 i skatter og avgifter.

Politikk bør alltid være orientert rundt virkeligheten. Virkeligheten er ofte grå og kjedelig. Den inneholder ikke de store endringene og revolusjonene, men den følger naturen i sine trege naturlige svingninger. Det er derfor så utrolig viktig at politkken så langt den evner forsøker å forholde seg til viktigheten.
En perfeksjonist vil aldri bli fornøyd med sine prestasjoner. Han strekker seg hele tiden mot det uoppnåelige . Han søker hele tiden det han aldri kan gripe, men som likevel er nært og levende nok til å lokke ham videre. Ofte ender det opp med at slike personer blir deprimerte eller utbrente eller tar livet sitt. Hadde de bare stoppet opp og sagt at dette er godt nok, så hadde de sikkert funnet hvile.

Politikk er ikke noe annerledes. Det er fint å tenke store tanker. Jeg sier ikke at folk ikke skal tenke stort, men i praktisk politikk må vi omsider stoppe opp og si at dette er godt nok. Høyere enn dette kommer vi ikke med den teknologi, de ressurser og de penger vi har til rådighet.
I stedet ser vi ofte det motsatte skje. Av den grunn bruker vi mye penger og mye tid på urealiserbare mål. Vi feilprioriterer oppgavene og skaper til slutt politikerforrakt og apati hos folket. Grekere var i oldtiden kjent for å være late drømmere. De drømte og visjonerte om paradisiske tilstander, mens samfunnet forfalt.

Folkens la oss se virkeligheten i øynene og avsløre drømmere og idealister som prøver å lage politikk på deres urealiserbare selvrealiserende prosjekter.

FN og immunitet

13 år etter Sebrenica massakren har det falt en meget interessant dom. En nederlandsk domstol slår fast at FN personell ikke kan stilles for retten. FN ansatte er altså hevet over folkeretten og nyter full immunitet. FN styrker har vært involvert i flere skandaler, hvor mord, narkotikaomsetning, våpensalg og voldtekter har funnet sted. Nå slår altså domstolen i Nederland fast at FN nyter full immunitet. Bakgrunnen for dommen var at enker til Sebrenica ofre ville stevne FN ansatte for retten pga deres medvirkning til folkemordet.
Enkene vil anke avgjørelsen til den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

La oss håpe de vinner frem.

Problemer i Afrika

Det er mye fokus på Zimbawe og Robert Mugabe om dagen. President Mugabe har (unnskyld uttrykket) rævkjørt landet sitt så til de grader i sin frigjøringskamp mot hvite farmere og kolonister. Nå har landet en inflasjon på 2,2 mill % og nesten ingen matproduksjon, fordi de høyproduktive hvite farmerene er jaget vekk fra sine gårder.
Likevel er det ikke bare Robert Mugabe som er problemet i Zimbawe og Afrika eller mer riktig, Den afrikanske Union. Professor Henrik Rønning hadde i juni en artikkel på trykk i Dagbladet hvor han tok for seg dette. Selv om Mugabe har brutt avtaler og lover som gjelder for den afrikanske union, så syntes unionen maktesløse å gjøre noe med ham. Grunnen er at han fremdeles har stor støtte blant folket og blant politikere i sin frigjøringskamp. Man kan derfor si at det ikke bare er et problem for Zimbawe, men for hele Afrika.

Det er dypt tragisk det som skjer der nede, spesielt når man tenker på hvor mye ressurser disse landene har og kunne gjort seg nytte av. Sierra Leone har rikelig med diamanter, gull og andre edle stener. Nigera har enorme oljereservoarer. Zaire har også et flust av edle stener og viktige mineraler og metaller og burde vært rike. I stedet har de BNP på 180 $ pr innbygger. Japan derimot som nesten ikke har ressurser har en BNP 38984 $ pr innbygger. Tankekors!
Hvorfor er det så galt der nede?

Det har jo heller ikke manglet på nødhjelp. Milliarder av dollar har blitt pumpet inn i de afrikanske landene, men effekten av dette har vært minimal. Mugabe og mange andre land i den afrikanske union skylder på kolonistene. Kolonistene har utarmet landene og stjålet fra folket. Selvsagt har de gjort mye galt, men hvorfor er ikke ting blitt bedre nå. Kolonistene er jo avsatt. Hvorfor er likevel ikke noe blitt noe særlig bedre?
Etiopia som aldri har vært kolonisert og Liberia som har vært fritt siden 1822, er noen av de fattigste land i verden. De kan ihvertfall ikke skylde på kolonisering.

Jeg har overhodet ikke noe imot afrikanere og prøver heller ikke å male fanden på veggen her, men noe har feilet en plass. Det har jo ikke manglet på penger og ressurser men heller på god ledelse og evne til å gjør nytte av det de har. Afrikanske stater har i flere undersøkelser blitt kåret til de mest ustabile i verden med tanke på politisk ledelse og demokratiske systemer. Er det lov å si at de bærer mye av ansvaret selv for deres elendige situasjon, eller skal vi fortsette å stakkarsliggjøre dem slik at de aldri blir 'voksne'. Vi så et godt ekesempel på dette for en stund tilbake. det var en dokumentar som omhandlet feilslått nødhjelp i Niger. Av en eller annen grunn ble det konstruert et bilde for vestelig media at Niger opplevde sin verste sultkatastrofe noensinne (mener og huske dette var i 2005). Folk som bodde der nede kjente seg overhodet ikke igjen i dette. Det hele var hypet voldsomt opp av media og hjelpeorganisasjoner i vesten. Problemene som oppstod da nødhjelpen kom, var at lokale markeder gikk konkurs pga folk fikk gratis mat. Flere bønder lot også være å så sine avlinger i den kritiske perioden, slik at neste års avlinger uteble, og de ble avhengige av fortsatt hjelp fra FN, Røde Kors og JanEgeland!

Jeg tror det trenges noen dramatiske omprioriteringer i forhold til Afrika. Vesten må slutte å behandle afrikanere som genetiske handikappede. De må få lov til å klare seg selv. De må stimuleres og hjelpes til selvhjelp, ikke gjennom masse subsidier og feilslåtte hjelpetiltak som bare ødelegger og skaper usunne avhengigheter.

Barack Obama

Barack Obama vil renske verden for atmovåpen om han kommer til makten. Dette kom frem under en debatt på Purdue University.

Ambisiøst og flott vil sikkert mange tenke. Endelig har vi en presidentkandidat som vil sikre freden i verden.

Mine problemer med dette utsagnet er ikke selve målet, men det faktum at han skal renske verden for atomvåpen. Han er da ikke verdens president, er han? Han kan gjerne fjerne USA sine våpen, men bør han ikke stoppe der.

USA har operert som verdenssjef så lenge nå at ingen lenger reagerer på slike utsagn. Vi er blitt så vant til ledere som vil gjøre globale ting i stedet for nasjonale ting. Tenk om de brydde seg litt mer om sin egen 'bakgård' enn resten av nabolaget, men slik er det altså ikke.

For den som vil se så er bildet som tegnes ganske så åpenbart. En global elite legger nå grunnlaget for et verdensstyre gjennom et hav av internasjonale avtaler og organisasjoner med FN i førersete. Barck Obama, om han blir valgt, vil være en brikke i dette spillet, og jeg kaller det et spill for det er nettopp hva det er. Det er spill hvor mektige menn og kvinner lar sin vilje og sine visjoner overstyre folkets vilje.

Beklager Obama men jeg klarer ikke å hive meg på vekkelsen din.

Vitenskapelig metode og teorien om menneskeskapte klimaendringer

Den vitenskapelige metode handler kort og godt om å ha en hypotese som man gjør alt for å motbevise. At en hypotese senere utvikler seg til en vietnskapelige teori betyr ikke at denne teorien er uangripelig eller absolutt sann. Vitenskapen opererer ikke med slike termer. I stedet er det vitenskapelig riktig å fortsette å prøve teorien for å se om den holder vann.
I teorien om global oppvarming er det mange forskere som jobber for å bevise sin hypotese, stikk i strid med den vitenskapelig metode som Popper forfinet. Forsknings instituttet Cicero legger til grunn for sin virksomhet at det finnes en relasjon mellom menneskers aktivitet og global oppvarming. Deres arbeid handler dermed ikke om å søke å motbevise teorien eller hypotesen om menneskeskapt global oppvarming, men å forsterke den med nye 'beviser', stikk i strid med den vitenskapelige metode.

What a mockery to reason........

Svar på kronikk i aftenposten

Jeg har nettopp postet et svar på Tor Ingebrigtsens kronikk " Er vi villige til å stoppe trafikkdøden" som stod på trykk i aftenposten i dag. Her er link til denne artikkelen http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2539464.ece

Her følger mitt svar:

Er vi villige til å ikke miste hodet?

Tor Ingebrigtsen har i dagens utgave av Aftenposten skrevet en kronikk om trafikkdød og trafikk politikk. Her kommer han med en knusende kritikk av dagens system, og han lanserer ordninger som han tror vil redusere ulykker og død i trafikken. Han foreslår høyere bøter, flere midtskiller og seriekoblede fotobokser.

Tor Ingebrigtsen sin resept er enkel. Jo flere tiltak, regler og hardere straffer, jo flere liv vil spares i trafikken. Kanskje er det noe sannhet i dette. Kan det likevel tenkes at en stadig økning av tiltak, straffer og regler til slutt virker mot sin hensikt? Det virker for meg som Tor Ingebrigtsen kraftig undervurderer den menneskelige natur. Det er ofte slik at i de mest regulerte land finner man mest korrupsjon. Folk elsker å lage lover og regler, men ikke å holde dem. Jeg er ikke imot lover og regler. Noe må vi ha, men når det blir for mye er min påstand og min tro, at det virker mot sin hensikt.
I en by i Tyskland hadde de for en tid tilbake et prosjekt hvor de fjernet de mange trafikkregler og lot den enkelte traffikant selv bedømme og ta ansvar for sin egen kjøring. Forsøket gikk overraskende bra, og det var minimalt med uhell og ulykker. Bakgrunnen for tiltaket var å teste ut hypotesen om at for mye regler og for mye overvåking til slutt virker mot sin hensikt. Folk evner til slutt ikke å henge med, og utvikler både likegyldighet og forrakt for regelverk og trussel om straff.

Tor Ingebrigtsen trekker en parallell mellom ’45 åringen som ligger 10-20 km over fartsgrensa, og ungdommen som råkjører. Han mener foreldrenes småråkjøring smitter ungene. Dette virker for meg ganske så usannsynlig og jeg kjenner meg heller ikke igjen i en slik virkelighet. De ungdommer jeg selv kjenner og dem jeg hørt og lest om som har kommet utfor ulykker, har nesten uten unntak tatt sjanser, råkjørt og søkt spenning i trafikken. Når jeg som småbarnsfar kjører i 90 i 80 sonen, så søker jeg ingen spenning. Jeg har heller ingen følelse av å råkjøre, og jeg tviler sterkt på at mine barn sitter med en slik følelse eller forståelse. Mest sannsynlig merker de aldri forskjellen på om jeg ligger i 80, 90 eller 100. Jeg vet om folk som liker fart. Slike mennesker kjører ikke fort fordi foreldrene lå litt over grensa. De kjører fort fordi det gir dem et kick som de aktivt søker. De kjører fort for å vise ”krefter”, manndom og gjøre inntrykk på sine omgivelser. Man kan fort trekke paralleller til rusmisbrukeren i land med dødsstraff for bruk og besittelse av narkotika. Selv om en alvorlig trussel om straff hviler over hans gjerninger, fortsetter han å ruse seg. Han søker et kick, en rus og lar ingenting stoppe ham, uansett å truende det måtte være.

Et annet problem med å stramme inn frihet i trafikken, er at det først og fremst går utover dem som kjører forsvarlig og lovlydig. Jeg regner med at Tor Ingebrigtsen er pinlig nøyaktig og alltid lar sin fartsmåler følge skiltene, men noen av oss er ikke så flinke og ligger innimellom noen kilometer over. For oss vil nye innskrenkninger og ny pålegg oppleves uforståelig og tåpelig. Jeg har enda til gode å høre om en bilkjører som ligger noen kilometer over grensen havne i en ulykke på grunn av dette. Det er riktig som Tor Ingebrigtsen sier. Villmannskjøring og hasardiøse forbikjøringer er det som produserer trafikkulykker, ikke noen kilometer over angitte grenser.

Det hadde vært interessant å vite hvordan Tor Ingebrigtsen mener vi skal løse problemene med andre risikogrupper i trafikken. Hva skal vi gjøre med dem som er søvnige når de sitter bak rattet? Hvilke sjekker og tiltak skal vi innføre for å avsløre dem? Hva skal vi gjøre med dem som er deprimerte og sinte i trafikken? Undersøkelser viser jo at disse utgjør en relativt stor risiko. Hva skal vi gjøre med diverse diagnoser hvor pasienten kan få et illebefinnende bak rattet, for eksempel hjertelidelser? Skal vi nekte dem bilen? Poenget mitt er ikke å gjøre narr av Tor Ingebrigtsen men å stille det hele i et kritisk lys. Hvor mange tiltak vil vi og bør vi egentlig ha?

På samme måte som Tor Ingebrigtsen og Bjarne Håkon Hanssen tror jeg på forebygging. Det er likevel pussig når Tor Ingebrigtsen skal stille spørsmål om hva som bør inngå i en sjekk av forulykkede ungdom i trafikken for å forhindre gjentakelser. Tor Ingebrigtsen spør om man ikke burde kartlegge bla. risikogrupper og alkoholvaner. Kanskje det. Jeg har likevel lyst til å spørre deg Tor Ingebrigtsen; har du aldri vært ung? Har du aldri villet pushe grensene litt og gjøre ting som får adrenalinet til å flyte? Ungdom er jo slik. Ofte er det jo bare helt vanlige ungdom som havner i ulykker mens de utprøver sin udødlighet, og kjenner på spenning og opprør. Poenget mitt er at det er høyest vanlig blant ungdom, og forebygging bør derfor utelukkende ha til hensikt å male sakens alvor for dem, ikke være så opptatt av diverse bakenforliggende årsaker. Ungdom liker fart og spenning. Det er den erkjennelsen jeg tror vi må ha i bakhodet når vi skal forebygge.

Tor Ingebrigtsen har ikke mye til overs for dagens prikkessystem, men vil ha høyere bøter som et av tiltakene for å redusere trafikkulykker. For meg synes dette som en lettvint og usosial løsning. Det er enkelt for dem som tjener gode penger og betale seg fri fra høyere bøter. For unge i etableringsfasen, single og minstepensjonister som skulle være uheldige å bli litt for ivrige på gassen, vil en fordobling av dagens allerede høye bøter være knusende. Fordelen med prikkesystemet er nettopp at det ikke tar hensyn til størrelsen på lommeboka, men rammer både fattig og rik på samme måte. Jeg vet ikke hvilke kretser Tor vandrer i, men jeg kjenner ingen som syntes det ikke merkes når de får en trafikkbot.

Til slutt er det interessant å observere hvordan lovbrudd i trafikk håndteres i forhold til lovbrudd ellers. I trafikken skal stadig nye lover, reguleringer og tiltak legge stadige nye byrder på alle. Dette til tross for at de aller fleste faktisk kjører forvarlig og fornuftig. Interessegrupper for trafikkofre roper på høyere bøter og strengere straffer for trafikkovertredelser. Alle skal rammes, fordi noen tar sjanser. Kjøregleden og den lille friheten vi har igjen under ansvar, skal rammes. Ved andre lovbrudd derimot er det ofte motsatt. Spør en kvinne som er voldtatt eller en mann som har fått livet ødelagt av blind vold, hvor vanskelig det ofte er å bli trodd og hørt. Se på straffene deres voldsmenn ofte får. Her snakker man heller om strafferabatter, å forstå den kriminelle, se på de bakenforliggende årsaker, psykiske påkjenninger som kan ha virket inn osv. Det er fort å få inntrykk av at trafikkovertredelser er det verste man kan gjøre, mens andre overtredelser ikke er så nøye. Bør det virkelig være slik i dette landet at det verste man omtrent kan gjøre er å være som 45 åringen som kjører noen kilometer over de gitte fartsgrensene?

Er det rart folk blir lei

I dag skriver vårt land om hvor skadelig det er for klimaet å spise kjøtt. Her henvises det blant annet til en forskergruppe som forteller hvor skadelig all metangassen er for miljøet. Det er nesten så jeg har problemer med å tro det jeg leser. Metangass fra kyr er farlige.
Vi har forskere i Norge som mottar store stipender for å forske på for som kan redusere metangassutslippene til kyr. I danmark regnes metangass fra kyr å være den største klimasynderen.
Det finnes mange forskere som ikke tror på CO2 teorien om global oppvarming. CO2 er en livsgass og alle forsøk viser at høyere konsentrasjoner av denne gassen bedrer vekstforholdene. Faller denne teorien (som den bør gjøre) så vil også den latterlige linken mellom global oppvarming og metangass og N20 falle.

For meg syntes det åpenbart at det disse forskerene trenger er litt sunn fornuft i gass form. Kanskje kan det føre til en global oppvåkning.

Økonomi som brekkstang for en ny verdensorden

I dagens næringsliv står det i dag en artikkel om den kjente supermilliardæren Geroge Soros og hans analyser av verdensøknomien, og hvor vi er på vei. Han mener vi i dag er i slutten av en boble som har vart i 25 år. Han mener videre verden kan oppleve en depresjon lik den USA opplevde på 30 tallet, men at denne ikke vil bli langvarig.
Han avslutter artikkelen med å si følgende:
"- Mitt argument er at vi ser slutten på lang periode av relativ stabilitet basert på USA som den dominerende stormakten. Jeg ser for meg en periode med finansiell ustabilitet, som forhåpentligvis etterfølges av en ny verdensorden, skriver Soros. "

Dette er meget interessant og avslørende for dem som tror at det finnes en global agenda om å innføre en verdensregjering (FN), og en ny verdensorden. Det er etterhvert mange som har brukt dette begrepet etter Geroge H.W Bush sin berømte tale i 1991, hvor han bla sa at; " vi ser en ny verdensorden stå frem ut av kaos, en verdensorden som ikke bygger på loven i jungelen, men loven basert på rettferdighet. Når vi lykkes med dette, og vi vil lykkes med dette....."

Folkens en ny verdensorden med en ny verdensregjering er ikke lenger en konspirasjon. Det er en åpen agenda for dem som vil se. Våre ledere skryter av hvordan de skal innføre dette, men bare et fåtall er kritiske. For dem som stiller seg spørsmålet om hva som er så ille med en ny verdensorden så følg med. Jeg skal grundig utdype dette senere. I denne omgang vil jeg nøye meg med å understreke atter en gang, at det aldri har vært og aldri kommer til å bli noen god ide og samle mye makt i få hender.

"People never give up their liberties but under som delusion"
"He who is willing to trade freedom for security neither deserves or shall have any of them"
Edmund Burke

Jan Thomas løser verdensproblemer

"...om alle bare brydde seg mer om håret hadde verden vært et bedre sted"

:-)

Tanker rundt Todd Bentley og the Lakeland Outpouring

Todd Bentley og hans relasjoner til KCF og Latter Rain og NAR (New apostolic refomation). Todd Bentley regner Bob Jones som en åndelig far. Bob Jones er avslørt som en falsk profet av bla Ernie Gruen i hans rapport om KCF( Kansas City Fellowship). For å se galskapen tydelig i Bob Jones sin virksomhet, anbefales denne rapporten på det sterkeste. Bob Jones er den som har lært Todd Bentley å reise til den tredje himmel når han selv ønsker.
Todd bentley inviterte også Paul Cain til å tale på scenen. Paul Cain er enda ikke restituert i følge Rick Joyner og Mike Bickle, likevel lot Todd bentely denne karen profetere og tale på et av sine møter. Det hører med til historien at Todd Bentely under sterkt press senere beklaget denne hendelsen.
AOG (assemblies of God) tok avstand fra Latter Rain læren på 50 tallet og stemplet den som vranglærende. Likevel blir Todd bentley formelt utsendt og tatt opp i Latter Rain /NAR nettverket til blant andre, Che Ahn, Bill Johnson, John Arnott, Stacey, Campell, Peter Wagner mfl i en AOG menighet.

Todd Bentley og hans ekstraordinære åpenbaringer . Todd Bentley sier han kan reise til den’ tredje himmel’ når han selv vil, ved å ta et steg i tro. Han trenger ikke å vente på Guds suverene initiativ. Todd Bentley unnlater hele veien å teste og bedømme åpenbaringene sine, og ofte går de utover og noen ganger imot Skriften. I stedet for å teste kilden til åpenbaringene bruker han mye tid på å overbevise godtroende mennesker om sine åpenbaringer.
Vil ikke en sann profet og en sann lærer som bare står til ansvar overfor Gud, oppfordre alle til å gjøre som Berøa kristne, nemlig å teste alt? Han vet jo med seg selv at så lenge Guds står som garantist og leverandør av lære og budskap, har han ikke noe å frykte.

Todd Bentley og engler. I et intervju med Norge I DAG så benekter Todd Bentley englefokus. Likevel er det så mye bevis i form av videoopptak og artikler, både publisert av ham selv og av andre, som forteller en helt annen historie.
Det problematiske med Todds engler er hvordan han tillegger dem roller som er ukjent i bibelsk forstand. Bibelen advarer mot englefokus og engletilbedelse. Todd Bentley velger likevel å påkalle engler som kan forløse åpenbaring, finanser, helberedelse osv. I et opptak står han i flere minutter og skriker; ’Angels, angels, angels…’ . I et annet opptak får han en åpenbaring av Herren selv som ber ham slutte å forkynne om Jesus og heller få mennesker til å fokusere på ’The Angel’ og det overnaturlige. Todd Bentley sluker dette rått. Ingen bedømming i det hele tatt.
Paulus sier noe annet. Jeg vil bare vite dette blant dere, Jesus Kristus og Han korsfestet.

Todd bentley og hans vekkelsessyn. Todd Bentley liker å sammenligne seg med Finney, Wesley og andre store vekkelsesforkynnere. Det høres jo flott ut dette, men problemet er at Todds vekkelse skiller seg fundamentalt fra klassisk vekkelse.
Tidligere vekkelse har alltid handlet om å omvende folk fra deres synder slik at Herren på ny kan velsigne. Fokuset har alltid vært synd, nåde, dom, rettferdighet, hellighet.
I Lakeland ser vi et helt annet fokus, og det legges det heller ikke skjul på. Det nye fokuset er tilpasset ’the new breed’. Her er det Signs & Wonders som står i fokus. Skriftene brukes lite, og det brukes mye tid på å være ’fulle i ånden’, impartering av diverse salvelser og herlighets dimensjoner, engler, gullstøv..osv.

Todd Bentley og manifestasjoner. Manifestasjonene i Lakeland minner mye om Toronto. Det er falling, sjangling, ukontrollert risting, snøvling, bjeffing, hyl, latter. At noen opplever genuine ting kan godt være. Likevel er det interessant å se hvordan supportere av disse fenomenene begrunner dem utifra vekkelseshistorien.
Det blir for eksempel hevdet at de samme manifestasjonene var til stede under vekkelsene til Jonathan Edwards, Charles Wesley og Evan Roberts, og at dette da er med å legitimerer slike uttrykk i Lakeland. At slike manifestasjoner fantes under tidligere vekkelser er sant. Problemet er bare at både Wesley, Edwards og Evans tilskrev slike ytringer til demoner eller menneskenaturen, og aldri til Gud. Charles Wesley sa at slike ting alltid ville forekomme i genuine vekkelser, men støttet dem ikke. I stedet ble disse manifestasjonene advart mot, og i noen tilfeller ble folk løst ut fra dem. Wesley forteller blant annet om noen kvinner som begynte å le uhemmet i en av hans samlinger. De lå en stund og lo og klarte ikke å stoppe. Han la da hendene på dem og befalte ondskapen å forsvinne. De kom da umiddelbart til seg selv.
Todd Bentley og hans likemenn er ikke særlig skeptiske til disse ytringene, men ønsker dem heller hjertelig velkommen. Todd Bentley selv manifisterer på de rareste måter når han er på scenen. Han rister hodet, ler ukontrollert, snøvler, kryper, sjangler. Han oppfordrer alle andre til å ta del i sirkuset med ordene ; 'you need com'n get some'.

Todd Bentley og oppførsel. Todd Bentley er en relativt ung mann på 32 år som har fått verdens øyne rettet mot seg. Det er en god del å si om hans måte å oppføre seg på, men vil kun fokusere på to ting her.
Todd har vist flere ganger under vekkelsen at han kan være voldsom. Under sine helberedelsesseanser kan han finne på å sparke, slå, løpe ned, ta kvelertak osv..alt under påskudd av å være ledet av Gud. I et tilfelle sparker han en pasient i magen med langt fremskreden tykktarmskreft. Det er tydelig at mannen får store smerter av dette.

Todd Bentley har også en meget merkelig dåpspraksis. I en dåpsvideo driver han å døper folk i ’BAMs’ navn, opptil flere ganger. Det hele minner om en gjeng med høy promille som har det gøy i et basseng, og ikke om en hellig handling innfor Gud.

Todd Bentley - løgner og forsnakkelser. Todd Bentley har ved flere anledninger løyet eller i beste fall forsnakket seg.
På spørsmålet om hvordan og hvorfor han fikk alle tatoveringene sine, har han gitt flere versjoner som alle er dokumenterbare. I et tilfelle har han uttalt at han fikk dem før sin omvendelse som 18 åring. I et annet tilfelle forteller han at han fikk dem en god stund etter at han ble kristen. Ved et tilfelle er det Gud som har befalt ham å få dem, mens ved et annet tilfelle er grunnen simeplthen at han syntes det virket kult. Videoklipp av Todd viser at han må ha fått dem ganske nylig, ettersom han var dem foruten for bare noen år siden.

Todd Bentley har tidligere snakket og skrevet om engelen Emma. Nå har han trukket denne historien fra hjemmesiden sin, og han har offentlig gitt uttykk for at han ikke har noe å gjøre med en kvinnelig engel ved navn Emma. Dette har han gjort til tross for all den tilgjengelige dokumentasjonen som beviser det motsatte.

Todd Bentley og helbredelser. I et nylig intervju med ABC Nightline lovet Todd Bentley å gi reporteren tre håndfaste dokumenterbare bevis for helbredelse. Dette skjedde aldri.
Etter at reporteren ikke hørte noe mer fra Todd Bentley, så gikk han til sekretæren hans som gav ham en mappe med påståtte helbredelser. Mappene inneholdt papirer hvor viktig kontaktinfo var strøket ut, og det gjorde dem i praksis ubrukelige ettersom det ikke var mulig å skjekke opp påstandene om helberedelse.
Etter at reporteren ikke var i stand til å verifisere et tilfelle av genuin helberedelse gav Todd Bentley ham en historie om en kvinne som var blitt helbredet av kreft i livmoren. Da reporteren ringte mannen hennes viste det seg derimot at kvinnen fremdeles var syk og gjennomgikk behandling. Hun var så dårlig da, at hun ikke kunne snakke med reporteren.

Todd bentely påstår at 30 døde mennesker er stått opp fra de døde som et resultat av denne vekkelsen. Ingen tilfeller av genuine oppstandelser er så langt bekreftet av noe sykehus eller doktor.

Todd bentley og penger. Todd Bentley hevder å være en måteholden mann når det gjelder penger. Om han er dette eller ikke vet vi ikke. Fokuset hans på penger syntes likevel usunt.
Han snakker mye om å så penger inn i salvelsen, og at jo mer penger du sår inn, desto mer salvelse får du. Høres ikke dette mistenkelig likt trollmannen Simon som ville kjøpe Guds gave for penger?
Todd Bentley har ved flere anledninger bedt folk gi store summer, for eksempel 1000 dollar fordi Gud angivelig har bedt ham om det.
I et annet møte ber Todd sine tilhørere om å så penger inn i vekkelsen og på den måte vise deres kjærlighet til ham (ikke Kristus, men the almighty Todd).
Todd Bentley er kanskje ikke den verste av velstandsevangelistene, men at han har et usunt fokus på penger er det vel liten tvil om.

Todd Bentley og hans nylige timeout. Hva som skjer nå som Todd bentley har pause er uvisst. Todd bentley har i hvert fall ved flere anledninger gjennom vekkelsen uttalt at det som er så spesielt med denne vekkelsen er at han aldri blir sliten, selv om han har lange dager.
Det er også litt underlig at denne hvilepausen kom rett etter avsløringene på ABC nightline. Mange har spekulert i om dette er den egentlige grunnen.
Et annet moment som gjør at grunnen til hans fravær er høyest merkverdig, er at lakeland vekkelsen er profetert å nå nye høyder i akkurat denne perioden.

Todd Bentley og kritikere. Todd bentley liker ikke mennesker som kritiserer, dvs prøver lakeland på Skriftene. I stedet for å skryte av dem slik apostlene gjør, så vender han det døve øret til eller forbanner dem. Han og hans likemenn sammenligner kritikere med hekser og trollmenn som aktivt motarbeider Ånden, og disse må derfor bekjempes med åndelig krigføring i god NAR/Latter Rain ånd.
Den ’gamle vinsekken’ eller ’the Grey coats’ som Rick Joyner skriver om i boken The final Quest, vil stå imot dette nye fra Gud. Den gamle vinsekken er de som holder seg til det klassiske evangeliet med omvendelse, syndsforlatelse osv. Den nye vinsekken består av superkristne som kan gå gjennom vegger, som alltid er friske og som ikke døden kan røre(manifest sons of god læren). De gjør store tegn og under, har et nytt nivå av hellighet og virker i en helt ny dimensjon av åndelig krigføring og det profetiske slik at byer og land kan transformeres uten gå den klassiske veien med å påvirke enkeltindividets samvittighet og vilje til endring.

Todd Bentley i tvilsomt selskap. Todd Bentley påstår han bærer kappen/salvelsen som fulgte den kontroversielle evangelisten William Branham. Han påstår også å ha den samme engelen som Branham hadde.
Todd Bentley bruker mye tid på å snakke om forskjellige salvelser, herlighets dimensjoner, imparteringer, 'thick tangible annointing' osv.
I et tilfelle begynner Todd å snakke om at Herren vil forløse visjons/seer salvelsen til Sundar Singh i Lakeland . Sundar Singh er kontroversiell ettersom han forfektet universalisme (ultimate reconsiliation), og hadde flere møter med den avdøde spiritisten Emmanuel Swedenborg i noen av sine ekstatiske visjoner.

Falske profeter og steiner. Skriften sier at om de hellige tier, så skal steinene rope. Det er interessant og se hvordan sekulær media ofte har vært dem som har avslørt kristne svindlere og bedragere. Ta for eksempel Peter Popoff. Godtroende kristne flokket seg til denne bedrageren og gav han både sine penger og tilbedelse. Peter Popoff ble til slutt avslørt av den verdenskjente ateisten James Randi som lever av å avsløre svindlere som hevder å ha overnaturlige evner. På samme måte ble eksorsisten Bob Larson avslørt. En annen kjent evangelist, Marjore Goertner, avslørte seg selv som en svindler fra tidlig ungdom, og viste detaljert hvordan han lurte naive kristne trill rundt.
Nå kan også mye tyde på at ABC har avslørt Todd Bentley. Hva skjer?

Todd Benley og Lakeland outpouring. Mange har sagt at Lakeland ikke handler om Todd Bentley, men om Jesus Kristus. Foruten at Todd bentley har hatt et ganske sterkt selvfokus i sine møter (prater utrolig mye om sine åpenbaringer, engler osv), så er det interessant å merke seg at så fort han trenger en pause, så slutter også GodTV å sende direkte sendinger fra Lakeland selv om vekkelsen etter sigende skal fortsette som før.
Tar men et nærmere blikk på GodTV's eiere, Rory og Wendy Alec så er det kanskje ikke så rart likevel. wendy Alec har lagt mye personlig prestisje i Lakeland vekkelsen og ikke minst i Todd's tjeneste. Hun har profetert Todd å være noe helt spesielt, og ved et tilfelle profeterte hun at Herren selv skulle dukke opp på et av møtene hans. Grunnen var vel at Herren var så fornøyd med vekkelsen og Todd, at han ikke klarte å holde seg borte im persona (noe som selvsagt ikke skjedde). Det som derimot skjedde var at mange fikk store problemer med både vekkelsen og Wendy Alec. Når da hovedpersonen Todd i tillegg gjør en slik dårlig opptreden på ABC og kort tid etter trenger pause, kan det virke som om Wendy har valgt å prøve på en avledningsmanøver for å ikke tape mer ansikt og flere seere. Vekkelsen begynte med Todd, og sluttet med Todd på GodTV.

Nordmenns holdning til FN

En rapport som kom ut i 2005 avslører at vesten med Norge i førersetet, er de minst FN kritiske nasjonene i verden. FN sliter i resten av verden med sin troverdighet, men i Norge er vi trollbundet. 8 av 10 nordmenn har full tro på at FN vil det beste og gjør det beste for verden.
I USA er tilliten til FN på et bunnnivå. Nærmere 80 % av befolkningen ønsker å trekke USA ut av FN. De anser FN som en korrupt, pengeslukende og håpløst ineffektiv organisajon.
Debatten om FN og USA's fremtidige deltagelse, er i aller høyeste grad levende i samfunnsdebatten over there. I Norge har vi ingen debatt. Her sitter vi bare med en bunnløs tillit og en veldig fascinasjon over dette maktmonstrumet. Det eneste partiet jeg har hørt stille spørsmål ved FN, er FRP. For slike spørsmål blir de latterliggjort, på samme måte som med AGV saken. Samfunnsdebatten i Norge er utrolig tynn og ensidig. Den bærer preg av politisk korrekthet, enighetsdiktatur og feighet. Finnes det noen som våger å stille seg kritisk til konsensus og meningseliten, er media raskt på pletten for å foreta en offentlig gapestokk.
Før fall kommer hovmod. Norges intellektuelle hovmod og Norges 'steining' av kritiske røster vil også bli Norges fall. Hovmod leder alltid til fall.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1155533.ece

Iran og fiktive raketter

Det er utrolig hva man kan få til med Photoshop.

Bildene er hentet fra oyvinds.trykker.com/category/verdenshistorien/

FN - en udugelig organisasjon

I avisen i dag kan vi lese at FN og Russland nedlegger veto mot å innføre tiltak mot Mugabe. Mugabe som har 'voldtatt' et land på det aller groveste sitter trygt med støtte fra selveste FN. FN viser igjen sin komplette udugelighet og manglende vilje til å gjøre noe med denne situasjonene, akkurat som de unnlot å gripe inn under nedslaktingene i Sebrenica og Rwanda.

Hva annet kan man vente egentlig?

Med så mye rart samlet under en fane, hva må resultatet bli? Et hus kan ikke bli stående om det er i strid med seg selv, sa Jesus i Evangeliene. Er det ikke akkurat det vi ser. Et hus som er i strid med seg selv. Likevel lar vi denne organisasjonen få stadig mer makt over våre nasjoner.

Grunnleggerene av grunnloven i USA advarte landet på det sterkeste om å 'stay out of entangling alliances, but work diplomacy and friendship wisely and just'. De hadde en dyp kjenneskap til menneskenaturen og problemene som uunngåelig ville melde seg dersom

man bygde multinasjonale allianser. Ser man på FN er det enkelt å se at de hadde rett.

FN startet som en dårlig ide og vil ende opp som en dårlig ide. Mye makt i få hender er aldri noen god ide.

Så gjenstår det da å se hvor lenge galskapen til Robert Mugabe kan holde frem. Han har uttalt tidligere at det eneste som kan avsette ham er Gud. Kanskje har han rett. Verden virker ihvertfall handlingslammet mot ham.

Keiserens nye klær

En ny verdensorden

I 1967 ble boken 'The Report From Iron Mountain' publisert. Boken er en rapport som ble utarbeidet av en hemmlig gruppe på 15 menn. I detaljer beskriver de hvordan verdensfreden og verdensherredømmet skal sikres i nær fremtid, rettere sagt 1,5 generasjoner frem i tid. En generasjon utgjør ca 30 år. Det vil med andre ord si at målene i rapporten skal gå inn i sin sluttfase rundt år 2012.
Rapportens hovedforfatter, Leonard Lewin, hevdet at den var et bestillingsverk av den daværende president Lyndon B Johnson.
Boken vakte masse oppstyr før den i 1972 ble stemplet som en forfalskning. Hovedgrunnen til dette var at leonard Lewin selv diskreditterte boken og kalte den en fiktiv historie.

Det er likevel mye interessant i denne rapporten som er verdt å se litt nærmere på. Selv om den offisielt ble kalt en fiktiv historie, er det fremdeles mange som mener det er autentisk. Dette argumenteres for, mest på grunn av rapportens innhold.
For min egen del er det også rapportens innhold som vekker oppsikt. Jeg syntes også det veier tungt når en seriøs organisasjon som John Birch Society forfekter at rapporten kan være ekte.

Universitetsprofessor i historie ved Georgetown University og Bill Clintons mentor, Carroll Quigley, skrev i 1966 boken 'Tradegy & Hope'. I denne boken skriver han detaljert hvordan verden etter mange hendelser til slutt vil anerkjenne FN som et verktøy for virkekraftig verdensregjering. Han skriver om hvordan iscenesatte kriger, terror og miljø vil legge grunnlaget for å oppnå dette målet. Det som er veldig interessant med hans bok i denne sammenheng, er det slående likheten den har til 'Iron Mountain' rapporten.

'Iron Mountain' rapporten beskriver detaljert hvordan veien til verdensfred er mulig og hvordan all makt må samles i FN systemet gjennom Hegels dialektiske metode, for å få en slik fred til. Hegels dialektiske metode går ut på å skape/bruke et problem (antitese), konstruere en løsning (tese) , for til slutt å oppnå formålet (syntesen). Bare på denne måten kan eliten effektivt nå de mål de vil.
Gjennom rapporten diskuteres forskjellige fiendebilder som kan samle folk med en felles hensikt og et felles mål . Et grunnleggende premiss for at Hegels dialektiske metode skal fungere for å oppnå dette, er at den må ha tilstrekkelig troverdighet og realisme knyttet til seg. Foruten å være troverdig må den være truende nok til at den favner massene.
Gruppen diskuterer flere muligheter i rapporten.
Global krig legges frem som et mulig globalt fiendebilde, men selv om dette er et troverdig fiendebilde og alvorlig nok, er krig i tadisjonell forstand alltid underlagt en tidsbegrensing.
En utenomjordisk trussel er et annet mulig fiendebilde som trekkes frem, men her vektelegges det også manglende troverdighet.
Global terrorisme diskuteres som et mulig fiendebillde. Dette er en trussel som gruppen mener er nyttig ettersom den både har høy troverdighet og er tidløs i utstrekning. Global terrortrussel vil likevel ikke være kraftig nok til å samle folk i et globalt perspektiv.
Global finanskrise ansees også som en troverdig og virkningsfull trussel, men er underlagt tidsbegrensing om ikke alle systemer skal kollapse. Den kan likevel spille en viktig del rolle på samme måte som terror, men må før eller siden falle bort.
Det siste fiendebildet kommisjonen diskuterer er en global miljøkrise. Her går endelig likningen opp. En global miljøkrise kan ingen stille seg nøytrale til. For at miljøkrisen skal være effektiv må den påvirke økonomi, matvarer, energi, og andre viktige naturresurser . Media må i følge rapporten brukes aktivt for å gjøre trusselen virkelig.

Rapporten er meget detaljert og troverdig i sitt budskap. Foruten å virke overbevisende i sitt innhold, har de fleste tingene allerede funnet sted. Likevel er det mange som velger å fnyse av dette og avskrive det som konspirasjonistisk babbel.
Det er derfor interessant å vise til Carroll Quigley's bok Tradegy & Hope. Tradegy & Hope inneholder nesten akkurat de samme momentene som 'the iron mountain report'. Den ble derimot skrevet av en USA's fremste historikere etter at han fikk fullt innsyn i 2 år i CFR og andre organsisasjoner's hemmelige mapper og filer. Quigley identifiserte seg med planene og målene som han fant der, og skrev boken som en støtte erklæring.

Det finnes i dag stadig flere som lurer på om det kan finnes en agenda bak teorien om menneskeskapt global oppvarming. For min egen del er jeg langt på vei overbevist om at noe slik må være tilfelle.
Jeg vil definitivt skrive mer om dette senere...

Samfunnstopper til Svalbard

Aftenposten skriver i dagens avis at 60 samfunnstopper, deriblant, Madleine Albright, Jimmy Carter, Google grunnlegger Larry Page, mediamogul Ted Turner m.fl, er invitert av National Geograpic på privat inspirasjonstur til Svalbard.
Her skal de lære om de dramatiske klimaendringene, og sikkert få masse gode råd om hvordan de kan påvirke verden til å bøye sine hoder og knær for teorien om menneskeskapt global oppvarming. Det er ikke til å kimse av. Når man ser hvor mye makt Oprah har på politikken i USA, så vil det være dumt å tro at ikke disse også vil ha enorm innflytelse.
Jeg syntes det er litt problematisk at den komplette listen over turens deltagere ikke offentliggjøres. Trond Viken i UD vil ikke offentliggjøre denne listen, fordi turen er privat.
Hva er problemet spør jeg?
Hvorfor bare offentliggjøre noen, og ikke alle? Det er jo åpenbart at media vil fotfølge dem uansett, og godt er det. Man kan sannelig spørre seg hvor privat en slik tur bør være når så mye makt samlet på en plass.

EU arrogansen fortsetter

Denne gangen er det Nicolas Sarkozy som skal løse 'problemene' med ratifiseringen av Lisboa traktaken. Irland har fått frist til oktober for å se om de kommer på bedre tanker.
Det er helt utrolig. Her har vi det irske folk som sier nei til Lisboa traktaten, men det bryr ikke toppene i EU seg noe om.
Hvorfor skulle noen tro at de ville respektere folkets stemme i fremtiden?
Folk må våkne opp av sin tornerose søvn og fatte og begripe at frihet og demokrati aldri må taes for gitt. Det står aldri stille men er i konstant bevegelse.Enten beveger det seg mot oligarki eller så beveger det seg mot økt grad av folkestyre. Velg selv hva du ønsker!

"The people never give up their liberties but under som delusion" Edmund Burke

FN og globalisering

Er det bare meg som syntes det er problematisk at FN kan gjøre områder i verden til såkalt verdensarv?
Erik Solheim sier til Aftenposten i dag at dersom FN kårer Lofoten til verdensarv, vil det bli umulig å bore etter olje der. FN kan altså kvele norske interesser enda de ikke er valgt av folket. De lager internasjonale lover og regler som trees nedover nasjonene, uten folkets stemme. Feks har FN implementert læreplaner i sin Agenda 21, dvs deres politiske agenda for den 21. århundre. Disse læreplanene legger føringer for hva de nasjonale læreplanene skal inneholde, hvordan læringen skal foregå osv.
Er det noen som begynner å ane en verdensregjering i emningen?
Jeg vet det er mange som er raske til å rope på konpirasjoner, når de høre en slik antydning, men studer saken selv og se om ikke FN begynner å få mange av de samme trekkene som en nasjonal regjering.
Strobe Talbot snakket i 1992 om 'the birth of the Global nation'. I denne famøse og kontroversielle talen snakket han om at oppfinnelsen av nasjonene ikke var noen god ide, og at verden uunngåelig ville ende opp med en virkekraftig verdensregjering (FN) som kunne lykkes der nasjonen hadde feilet.
Både George H W Bush, Jaques Chirac, Gordon Brown, Bill Clinton, Carroll Quigley, Walter Cronkite, Ted Turner m.fl har snakket åpent om at verden trenger en 'ny verdensorden' hvor internasjonale lover styrer nasjonene.

Det høres vakkert ut for et ukritisk sinn. En global verdensorden med lover og regler som skal sikre fred og stabilitet, men er det så vakkert?
Det er ihvertfall ingen ny ide. Mange mennesker har opp igjennom historien forsøkt det samme. De har forsøkt å legge verden for sine føtter gjennom alliansebygging og kriger. I dag er det ikke skjult lengre. Edmund Burke ville snudd seg i graven om han kunne se hva som skjer i dag. Vi går mot en sentralisert klode, hvor den reelle makten ikke lenger ligger hos nasjonene, men hos et obskurt og distansert FN system som er gjennomsyret av korrupsjon og skandaler. Jo lenger makten fjernes fra folket, jo større er sannsynligheten for maktmisbruk. Jo mer makt som samles i få hender, jo mer vil sannsynligheten øke for misbruk.
Det finnes ingen gode eksempler på noe annet. Derfor har jeg tidligere hevdet og vil fortsette å hevde at FN, EU, NAU osv ikke er noen god ide. De bryter med folkestyret slik vi kjenner det. EU kommisjonen er ikke folkevalgt. FN er ikke folkevalgt. NAU er ikke folkevalgt. NAFTA er ikke folkevalgt. Det er organisasjoner og avtaler som er tredd over oss av politikere som gjør som de vil.

Til deg som er svært skeptisk til det jeg skriver, vil jeg anbefale at du gjør litt research og ser om det jeg skriver kan inneholde sannhet. Det er bedre enn å blåse seg opp til ingen nytte og latterliggjøre noe man ikke kjenner. Jeg kjenner litt for mange som henter frem smilet før de har lest en eneste artikkel om teamet.

HVORFOR JEG ER KLIMASKEPTIKER DEL 7

Denne dokumentaren oppsummerer på en god måte hva jeg mener om global oppvarming og hvorfor det skjer.
Jeg vil be alle om å se denne for å få et alternativt blikk på klimasaken. Jeg syntes den er meget god. Jeg vil skrive mye mer om dette i fremtiden, men for nå se filmen.
For dem som ønsker at jeg skal se 'pro' filmer, så er det bare å poste dem her. Jeg lover å se dem.

http://video.google.com/videoplay?docid=4860344067427439443&q=global+governance&ei=TFxzSI_rLI-AjQLKyoyYDw

(varer i ca 80 min)

G8 - the power elite

Nylig møttes verdens maktelite for å samtale om aktuelle globale utfordringer. Matvarekrisen, drivstoffpris og klima var blant temaene som stod på agendaen.

Jeg grøsser litt når jeg tenker på denne gjengen. Her har vi altså statsledere fra de 8 mektigste land i verden som bestemmer verdens fremtid bak lukkede dører. Er det ingen som syntes det er bekymringsverdig?

Hvorfor kan de ikke spille med åpne kort? Hvorfor kan de ikke vise samtalene på tv, slik vi kan se stortingsdebattene på tv eller på stortinget. Hvorfor må de snakke bak lukkede dører?

Jeg er overbevist om at ingenting er nytt under solen. Mennesket har alltid søkt makt.

Lord Acton oppsummerte dette så treffende i det berømte sitatet; 'All power tends to corrupt, absolute power corrupts absolutely'. Mye makt i få hender har aldri vært noen god ide og kommer aldri til å bli det heller. Jeg kunne sagt en del om de enkelte lederene i G8, feks Silvio Berlusconi. For min del vet jeg ikke om jeg ville kjøpt en bruktbil av den karen en gang.

Og her sitter de altså rundt sitt ovale bord og legger planer for verdens fremtid. De har ingen å stå til ansvar for. Hva skjedde med ' the transparancy of democracy'.

Hvorfor er det ingen toneangivende røster (jeg tenker ikke på blitzere, attac og slike grupper) som krever å få innsyn? De er jo tross alt ledere som er valgt av folket. Jeg undres.

Når mat blir drivstoff

Verdensbanken har nylig utgitt en rapport om at bruk av biodrivstoff står bak 75% av matvarenedgangen i verden. På tross av dette vil Norge fortsette sitt bio brensel program. Grunnen til dette er at de på sikt satser på at biobrensel kan utvinnes fra andre kilder.

Det er nesten så jeg har vanskelig for å tro det jeg hører. Norge legger villig mennesker på alteret for å innfri noen klimamål som har minimale effekter, og unnskylder seg med at det sikkert kommer en bedre løsning i fremtiden. Analyser viser at om verden oppfyller hele Koyoto avtalen, vil de i et hundreårsperspektiv utsette global oppvarming med 7 år. Foruten at det vil koste astronomiske beløp, så vil det også koste menneskeliv. For hva??!

Det hele er en farse. Våre politiker og vårt folk har slukt agnet rått. Kritisk tenkning er forbudt. Det vil straffe seg. En dag skal disse tankeløse mennesker beklage seg.

Jeg tør påstå at om hele verden hadde avsluttet sine biobrensel programmer i dag så hadde CO2 økningen vært minimal og effekten på AGV (gitt at man tror på en slik sammenheng i utgangspunktet) knapt vært merkbar. Hvorfor ikke heller lytte til Bjørn Lomborg? Han benekter ikke AGV, men i lys av de minimale effekter vi får ut av å gjennomføre enormt kostbare tiltak i dag, så burde vi heller satse på å bekjempe andre problemer som vi har både teknologi og ressurser til å løse nå. Når teknologien er til stede kan vi mer effektivt og mindre kostbart gjøre noe med AGV. Han trekker blant annet frem vindmølleparken i Danmark som et godt eksempel. De første som ble satt opp, kom alt for tidlig. Vindmølleteknologien var enda på fødestadiet, og dem som ble satt opp var veldig kostbare, ineffektive og krevde mye vedlikehold. Dagens vindmøller derimot, er veldig effektive og koster en brøkdel å produsere og vedlikeholde.

Jeg kjenner et hjertesukk over dette. For meg er det spesielt vanskelig å fordøye denne galskapen. Jeg tror jo ikke på noen menneskeskapt global oppvarming. Jeg håper mennesker som Bjørn Lomborg, Pål Segalstad og andre vettuge personer kan nå igjennom det tykke skallet til våre politikere. Det er en tragedie at folk sulter ihjel på grunn av dette. Det er i sannhet en tragedie...