Norge og EU

Nationen skriver at Inge Lønning, Per Kristian Foss og to politikere fra AP har levert et forslag til Stortinget om å endre grunnlovens paragraf 93. Forslaget går ut på å endre det slik at man ikke lenger trenger 3/4 ,men 2/3 av stortingsrepresentantens samtykke for å bli med i EU.
Her har vi maktarrogansen igjen. De har et brennende ønske om å bli med i den europeiske maktklubben, og vil endre på lover og regler for å få det unnagjort. Jeg sier, la folket selv få bestemme. Meningsmålinger viser at Nei siden vokser. Dette er veldig positivt, men hva hjelper dette om de bare vil vedta oss inn i EU uten å spørre folket på nytt?

Det er sikkert en del som lurer på hvorfor jeg er så negativ til EU. Mitt standpunkt hviler mer på et filosofisk argument enn fordeler og ulemper. Jeg er grunnleggende imot globalisering, dvs maktkonsentrering som vi ser i bla. EU, FN, NAU osv. Grunnen til dette er ganske enkelt at jeg tror mye makt i få hender alltid vil ende galt. Historien viser igjen og igjen at mennesker på søken etter makt har endt opp i misbruk og galskap. Mennesker har alltid kjempet om makt. Det er en del av vår natur og en av de sterkeste kreftene som påvirker oss. Det er ikke noe nytt fenomen, men like gammelt som mennesket selv. Lord Acton sine berømte ord passer godt inn i denne betraktningen ' All power tends to corrupt, absolute power corrupts absolutely'.
I globaliseringen som vi ser i dag, fjernes makten mer og mer fra folket og politikere står ikke lenger til ansvar for folket på en direkte og transparent måte. Jeg erkjenner at det må finnes noe maktstrukturer i samfunnet vårt, men de må reguleres av nasjonal lov og være åpne og direkte ansvarlige overfor dem de utøver makt over. Globalisering er i så måte ingen god ide. EU er ingen god ide.