Noen tanker om Åslaug Haga

Ja jeg klarte ikke å la Haga være i fred. Når vi snakker om sannhet er hun et ypperlig eksempel på hvor vanskelig det er å servere små 'hvite løgner'. Man tuller seg inn i et nett og til slutt sitter man fastlåst.
Vi kjenner vel alle den følelsen når vi vet vi har sagt usannheter, og blir konfontrert med det. Det finnes bare to måter å takle det på. Enten kommer vi med en ny løgn, og gjør det enda litt vanskeligere for oss selv, eller så erkjenner vi de faktiske forhold og blir ferdige med det.

Politisk kommentator i NRK, Magnus Takvam sa i anledning Haga, at hun skapte en stor fallhøyde for seg selv. Ja dessverre for henne ble det for mange halvsannheter (finnes det egentlig halvsannheter og hvite løgner?), bortforklaringer, plutselige hukommelsestap osv. Hun falt ganske stygt, og egentlig så felte hun seg selv, eller mer riktig, hun falt for sitt eget lille bedrag.

Medias rolle i dette skal jeg ikke behandle. Noen mener de har gått hardt ut, andre mener de har gjort sin plikt. Uansett tror jeg det blir riktig å si at Haga fremdeles kunne sitti på tinget i dag om hun hadde vært litt mer ydmyk.