Absolutt sannhet er det mange som vil hevde at ikke eksisterer. Absolutt sannhet krever noe fullkomment som kan stå som garantist for denne sannhet. Det blir derfor umulig å snakke om absolutte sannheter i politiske og vitenskapelige sammenhenger.
I religion derimot kan vi bruke begrepet absolutt sannhet. Jeg regner meg selv som kristen og finner da absolutt sannhet i Bibelen. Gud står som garantist for Bibelen, og som et fullkomment vesen vil hans ord likeså være fullkomne. Selve ideen om noe fullkomment tvinger frem en urokkelig absolutt sannhet. I så måte tror jeg på absolutt sannhet, fordi jeg tror på den kristne Gud.
Når det gjelder andre ting enn religion opererer jeg ikke med begrepet absolutt sannhet, men med det jeg kaller 'vektskål sannhet'. Enkelt og greitt betyr dette; når alle fakta ligger på vektskålen, hvilken vei tipper den? Hva fremstår som mest sant?
Skulle jeg ha et fullt overblikk over alt jeg skriver om kunne jeg ikke ha skrevet noe. Jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg kjenner saker og ting stykkevis, men jeg skriver utifra en overbevisning om at det jeg har kommet frem til er sannere, enn alternativet. Skulle jeg bli overbevist om noe annet i min søken etter sannhet så vil jeg skifte mening. Jeg ser ikke på dette som et nederlag, men heller et helt nødvendig element innen sannhetssøken. Mange mennesker har blitt brent på bålet, halshugget, skutt og drept for at de har stått på sine overbevisninger. De elsket sannheten høyere enn livet.
Sokrates ville heller ta giften å dø, enn å si fra seg sin overbevisning. Dette er i sannhet en dyd av stor verdi.
Jeg er av den faste overbevisning at så lenge man holder noe for å være sant og kan bevise dette utifra de data man har, men likvel ikke har stengt døren for å endre mening, da er man i sannhet en ekte sannhetssøker. Slik ønsker jeg å være.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar