Nina Kari Monsen er en verdig vinner av Fritt Ord prisen

Det gleder meg at Fritt Ord ikke har bøyet av for det massive presset fra homolobbyen og åndseliten ellers i dette landet. Francis Sejerstad har virket litt mo i knærne etterhvert, men har dog stått løpet ut, og prisen ble altså i går offisielt overrakt Nina Kari Monsen.

Jeg har ikke lest boken hennes, men jeg har fulgt debattene og jeg er ikke ukjent med hennes syn på bioteknologien og ekteskapet. Jeg er også en av dem som stiller meg helt på linje med henne i sak, selv om hun av og til kan virke vel krass i språkvalget sitt. Hun begrunner ekteskapet som en biologisk enhet. Taes denne bort så bortfaller også familiebegrepet og dermed også en fornuftig og historiedominant definisjon av hva et ekteskap er. Dette er så enkelt, så logisk og innerst inne tror jeg alle vil si seg enig i dette. Man skal ikke langt tilbake før dette var den regjerende mening blant folk.

Dernest er et av hennes hovedmomenter at barn har rett på å kjenne og så langt det er mulig leve sammen med sine biologiske opphavspersoner. Dette innebærer kort og godt at mor-far-barn relasjonen er å foretrekke, og at Staten også bør lage lover som foretrekker denne konstellasjonen. Hun slakter måten Staten nå vil gi sin velsignelse til å la barn vokse opp med en ukjent far. Og det tar meg ikke mange filosofiske betrakninger for å være enig med henne. Det er så åpenbart at barn bør ha en rett til å kjenne sitt opphav.

Her forleden så jeg en dokumentar om en 18 år gammel jente fra Colombia som søkte sitt opprinnelige opphav. Hun hadde vokst opp i Sverige hos en fantastisk familie, men likevel var det alltid noe inni henne som søkte sitt opphav. Det hjalp altså ikke at hun opplevde aldri så mye kjærlighet. Hun ville og måtte vite hvem som var hennes biologiske opphav. Dette er jo bare et eksempel av så mange andre som bekrefter at biologiske bånd er mer enn en fødselsattest eller et likt etternavn. Blod er tykkere enn vann heter det seg.

Nina Kari Monsen får prisen for sitt engasjement over mange år, ikke bare de siste årene. Hun har ment mye, og ikke vært redd for å tråkke på noen tær. 'Vi må tåle sårede følelser i meningsdebatten' sier hun, og det er nettopp det vi må. Lar vi følelsene gå foran prinsippene, refleksjonen og tanken er det fare på ferde.

Så med disse ord vil jeg bare gratulere Nina Kari Monsen med en velfortjent Fritt Ord pris, og samtidig takke Francis Sejerstad for at han ikke trakk seg fra styret, men stod løpet ut.