Når fundamentene svikter

Det er lett å skjønne at folk blir urolige når de ser hva som skjer i verdensøkonomien nå. Store overskrifter preger nyhetsbildet, og det meste er rødt. På Island har folk mistet nattesøvnen. De aller fleste kan ikke fatte at en slik tragedie kunne ramme så fort.
Og det gjelder vel for alle av oss som følger med på hva som skjer. Vi sitter med det samme spørsmålet. Hvordan kunne dette skje så fort. Konkursene har stått i kø for bedrifter som tilsynelatende har vært sikre. Den ene kjempen etter den andre faller. Fundamentene i verdensøkonomien rokkes.
Vi kan daglig lese synsinger til økonomer som går i alle retninger. Der er vanskelig å vite hva man skal tro eller forholde seg til.
I min søken etter sannhet gjorde jeg for en tid tilbake det som for meg var store oppdagelser. Oppdagelsene revolusjonerte hele mitt tankesett, og jeg kom inn i en liten krise. Jeg måtte forkaste en verdensforståelse jeg tidligere hadde hatt, og innta en ny. Det krever litt, rett og slett fordi man er så komfortabel med det man har, men i ettertid er jeg glad for mitt nye paradigme.

For dem som har lest litt på bloggen er det sikkert ikke noe stor nyhet at det nye paradigmet som jeg snakker om her, dreier seg om en ny verdensorden. Gjennom mangfoldige timer har brikke etter brikke blitt lagt, og dannet et bilde av et helt nytt globalt system som tar sikte på å bringe hele verden under sine vinger for deretter å utøve makt og kontroll. Uten å bli for detaljert tenker jeg på en sentralisering av makt i globale organisasjoner som etterhvert vil gjøre nasjoners egne regjeringer og lovverk symbolske.
Denne globaliseringen og sentraliseringen av makt krever store endringer i verdenssamfunnet. En av endringene som er helt nødvendige er et nytt globalt økonomisk system. Gjennom opprettelsen av sentralbankene (den første i England på 1600 tallet) har rike internasjonale bankmenn klart å få kontroll over økonomien. "Give me the power to issue a nations currency, and I care not who makes the laws. ". Sitatet stammer fra en av verdens mest velstående bankfamilier The Rotchilds, og han kunne ikke hatt mer rett.
Sitatet rører ved selve kjernen i de problemene vi ser i økonomien i dag. Mange tror at sentralbankene er 100% eid og drevet av staten, men dette er en illusjon. Sentralbankene er i aller høyeste grad styrt av private interesser, hvor mange av verdens rikeste familier står bak. Blant disse kan nevnes; The Rotchilds, The Rockefeller, The Schiff, The warburgs, The Morgan.

Måten de delevis privatstyrte sentralbankene har klart å manipulere økonomien på er nettopp gjennom evnen til å trykke opp penger. Det vi ser i dag er et resultat av inflasjon og gjeld. Ved å tilføre et lands pengebeholdning summer som overhodet ikke står i stil med verdiskapning, så vil pengene gradvis miste sin verdi. Spør deg selv; hvorfor trenger vi to inntekter i dag for å forsvare levekostene, mens man før kun trengte en?
Når inflasjonen tiltar, øker jo selvsagt prisene, og slik fortsetter det helt til det en dag smeller. Kombinerer man så inflasjonen skapt av sentralbankene, med uforsvarlig lav rente også skapt av sentralbankene og en rå utlånspolitikk og dernest plusser på litt krig, så har man alt som skal til for å kollapse en økonomi. Det er nøyaktig hva vi ser i USA nå. I stedet for å ta støyten som må komme, så fortsetter sentralbanken i samråd med kongressen å pumpe inn penger, og alt vil bli så mye verre.
Så hva er det egentlig jeg sier her?
Krisen kan ikke løses uten at vi endrer på hele det økonomiske systemet. Så lenge sentrabankene for lov å holde på med sin uforsvarlige politikk, så er kollapsen nødt til å komme. Den kan kun la vente på seg, men de må komme. Det er som å bygge et korthus. Alle som har prøvd på det vet at det til slutt faller.
Vi har altså to alternativer. Det ene er å endre hele sentralbanksystemet og hvordan dette drives. Det andre er å gå en kollaps i møte og dernest ende opp med et nytt globalt økonomisk system, hvor all makt over økonomien ligger i henden på noen velstående få.

artikkel fortsettes