Den andre siden 2

Endelig hører vi om en takknemlig innvandrer som roser Norge for eksepsjonell god mottagelse og åpenhet. Hun heter Sara Azmeh Rasmusen og er en ivrig samfunnsdebattant.

Denne gangen har hun en knakende god kronikk i Aftenposten som tar ambulansesjåfør, Erik Schenken til forsvar. Erik Schenken er ambulansesjåføren som rystet hele Norge da han etterlot en skadet innvandrer i Sofienbergparken.
Han ble på grunn av dette stemplet av alle som rasist. Prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, eksisterte ikke. Folk dømte ham nedom og hjem. Ikke bare folk, men også våre politikere viste sine fordommer til fulle.

Kohinoor Nordberg(konen til Ali Farah) laget masse lyd, og det fungerte. Norges samvittighet i forhold til innvandrere og fremmedkulturelle var sort som natten, og saken gikk fra å handle om Erik Schenken, til å handle om holdninger og fordommer i hele det norske systemet. Det offentlige skulle granskes med lupe for å se om det fantes slike hatefulle fordommer som Erik Schenken hadde gjort seg til ambassadør for.

Skummelt er det. Her har vi et menneske som begår en grov feilvurdering. Ikke bra i det hele tatt, men hvor mange leger gir ikke feil diagnose en eller annen gang? Hvor mange yrkesaktive gjør aldri en feil?
Erik Schenken gjorde en feil. Han var uaktsom. En reprimande ville vært på sin plass. Men å gjøre mannen til et symbol for den grove rasisme, på grunn av hudfarge og svake indisier er rått. Når det nå viser seg at det fantes andre bevis som begrunner veldig godt hvorfor Erik Schenken etterlot Ali Farah, så er det enda råere.
Komiteen som skulle etterforske denne hendelsen har gjort en ufullstendig jobb da de kom frem til at Erik handlet rasistisk. De skulle skamme seg og komme med en offentlig beklagelse. Jeg mistenker dem sterkt for å komme med denne konklusjonen fordi de visste at "mobben" krevde hans hode på et fat.

Vi mennesker har ikke så mye å være stolte av. Vi elsker syndebukker fordi det får oss til å føle oss så inderlig gode. Det er lettere å kaste stein, enn å vende det andre kinnet til. Erik Schenken har fått merke hvor primitive og fordomsfulle det opplyste "antirasistiske" Norge kan være. Jeg håper andre skal slippe å oppleve det samme.