Kirken må finne seg selv

Kirken ble stiftet av Jesus Kristus, og befalingen lød; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler idet dere døper dem og lærer dem alt det jeg har pålagt dere. Kirkens fremste oppgave teologisk sett er altså å vinne mennesker for den kristne tro, og bevare dem i troen.
I dag er vi vitne til en kirke som i stadig større grad bruker tid på alt annet enn forkynnelsen av det klassiske evangelium om omvendelse, syndsforlatelse og tjeneste for Gud.
Nylig har kirken vært ute og markert seg mot oljeleting i Nordområdene. Dette har de gjort fordi klimakrisen i følge dem en av de største utfordringer som verden står overfor . Global etikk og grønn hverdag er det nye evangelium.
I stedet for å holde seg til sin bekjennelse om å søke sjelers frelse fra evig fortapelse, så bruker biskopene og prester tid på å predikere jordens sak, en jord som den Gud de bekjenner seg til, skal tilintetgjøre når Han kommer tilbake.

Er det noen som aner en sviktende dømmekraft her? Er ikke ordene fra romerbrevet treffende når det slår fast at mennesker med en sviktende dømmekraft ærer skapningen, i stedet for Skaperen? Hadde de æret Skaperen ville jeg tro de hadde tatt Han seriøst, og brukt tid og hatt hovedfokus på det som var deres opprinnelige mandat, nemlig å vende mennesker til og oppdra dem i den kristne tro.

Nå må ingen tro at jeg er imot politisk engasjement. Tvert om. Det syntes jeg noe alle nordmenn burde være deltakere i. Men en kirke, hvis fremste oppgave fra dens tilblivelse og til nå, er å bruke tiden på troen og menneskers trosliv, hvilken funksjon og hvilken troverdighet har den, når den til stadighet må markere seg i sakene som ligger helt i ytterkantene. Alle biskopene vil nok peke på viktigheten av å bry seg om skaperverket og forklare dette teologisk. De vil også teologisk forklare hvor viktig det er med religiøs toleranse, hijab, Israel boikott, rettferdig kaffi..osv. Det er alle ting som kan være gode og støtte, men det berører ikke det sentrale i Kristentroen. Det har ingenting med evangeliet å gjøre. Å høre biskopene si at klimasaken er den viktigste utfordingen vi står overfor, lager en dårlig lyd. For hvem er det biskopene skal representere? Hva er deres mandat? Og hvis Gud er kirkens øverste Herre, hvorfor er biskopene så i utakt med Ham?
Alle som er litt kjent med klassisk kristen teologi vet at Guds viktigste anliggende er sjelers frelse. I Åpenbaringsboken i Bibelen står det til og med at "Himmel og Jord skal brenne" når Herren kommer tilbake for å dømme levende og døde. Hvorfor skal da Kirken og biskopene bruke masse tid på å redde kloden, når den i følge deres egen tro allrede er predestinert til å forgå??

Jeg tror kirkens menn selv vet disse ting, men de ser at benkeradene blir tommere for hver dag som går, og spiller på de kortene de kan for å være relevante. Om kirken gjorde det dens Herre påbød dem, nemlig å forkynne de gode nyhetene, helberede de syke, løse dem som er bundet, reise opp de døde, da tror jeg ganske så kjapt benkeradene hadde blitt fulle igjen. Alt styret rundt "Snåsamannen" viser jo ganske så tydelig hva folk lengter etter.

Kirken må gå i seg selv. Den må holde seg unna politikken, og heller fornye troskapen til det som var dens egentlige mandat og funksjon, nemlig å være "Guds rike" på jord.