En ny verdensorden

I 1967 ble boken 'The Report From Iron Mountain' publisert. Boken er en rapport som ble utarbeidet av en hemmlig gruppe på 15 menn. I detaljer beskriver de hvordan verdensfreden og verdensherredømmet skal sikres i nær fremtid, rettere sagt 1,5 generasjoner frem i tid. En generasjon utgjør ca 30 år. Det vil med andre ord si at målene i rapporten skal gå inn i sin sluttfase rundt år 2012.
Rapportens hovedforfatter, Leonard Lewin, hevdet at den var et bestillingsverk av den daværende president Lyndon B Johnson.
Boken vakte masse oppstyr før den i 1972 ble stemplet som en forfalskning. Hovedgrunnen til dette var at leonard Lewin selv diskreditterte boken og kalte den en fiktiv historie.

Det er likevel mye interessant i denne rapporten som er verdt å se litt nærmere på. Selv om den offisielt ble kalt en fiktiv historie, er det fremdeles mange som mener det er autentisk. Dette argumenteres for, mest på grunn av rapportens innhold.
For min egen del er det også rapportens innhold som vekker oppsikt. Jeg syntes også det veier tungt når en seriøs organisasjon som John Birch Society forfekter at rapporten kan være ekte.

Universitetsprofessor i historie ved Georgetown University og Bill Clintons mentor, Carroll Quigley, skrev i 1966 boken 'Tradegy & Hope'. I denne boken skriver han detaljert hvordan verden etter mange hendelser til slutt vil anerkjenne FN som et verktøy for virkekraftig verdensregjering. Han skriver om hvordan iscenesatte kriger, terror og miljø vil legge grunnlaget for å oppnå dette målet. Det som er veldig interessant med hans bok i denne sammenheng, er det slående likheten den har til 'Iron Mountain' rapporten.

'Iron Mountain' rapporten beskriver detaljert hvordan veien til verdensfred er mulig og hvordan all makt må samles i FN systemet gjennom Hegels dialektiske metode, for å få en slik fred til. Hegels dialektiske metode går ut på å skape/bruke et problem (antitese), konstruere en løsning (tese) , for til slutt å oppnå formålet (syntesen). Bare på denne måten kan eliten effektivt nå de mål de vil.
Gjennom rapporten diskuteres forskjellige fiendebilder som kan samle folk med en felles hensikt og et felles mål . Et grunnleggende premiss for at Hegels dialektiske metode skal fungere for å oppnå dette, er at den må ha tilstrekkelig troverdighet og realisme knyttet til seg. Foruten å være troverdig må den være truende nok til at den favner massene.
Gruppen diskuterer flere muligheter i rapporten.
Global krig legges frem som et mulig globalt fiendebilde, men selv om dette er et troverdig fiendebilde og alvorlig nok, er krig i tadisjonell forstand alltid underlagt en tidsbegrensing.
En utenomjordisk trussel er et annet mulig fiendebilde som trekkes frem, men her vektelegges det også manglende troverdighet.
Global terrorisme diskuteres som et mulig fiendebillde. Dette er en trussel som gruppen mener er nyttig ettersom den både har høy troverdighet og er tidløs i utstrekning. Global terrortrussel vil likevel ikke være kraftig nok til å samle folk i et globalt perspektiv.
Global finanskrise ansees også som en troverdig og virkningsfull trussel, men er underlagt tidsbegrensing om ikke alle systemer skal kollapse. Den kan likevel spille en viktig del rolle på samme måte som terror, men må før eller siden falle bort.
Det siste fiendebildet kommisjonen diskuterer er en global miljøkrise. Her går endelig likningen opp. En global miljøkrise kan ingen stille seg nøytrale til. For at miljøkrisen skal være effektiv må den påvirke økonomi, matvarer, energi, og andre viktige naturresurser . Media må i følge rapporten brukes aktivt for å gjøre trusselen virkelig.

Rapporten er meget detaljert og troverdig i sitt budskap. Foruten å virke overbevisende i sitt innhold, har de fleste tingene allerede funnet sted. Likevel er det mange som velger å fnyse av dette og avskrive det som konspirasjonistisk babbel.
Det er derfor interessant å vise til Carroll Quigley's bok Tradegy & Hope. Tradegy & Hope inneholder nesten akkurat de samme momentene som 'the iron mountain report'. Den ble derimot skrevet av en USA's fremste historikere etter at han fikk fullt innsyn i 2 år i CFR og andre organsisasjoner's hemmelige mapper og filer. Quigley identifiserte seg med planene og målene som han fant der, og skrev boken som en støtte erklæring.

Det finnes i dag stadig flere som lurer på om det kan finnes en agenda bak teorien om menneskeskapt global oppvarming. For min egen del er jeg langt på vei overbevist om at noe slik må være tilfelle.
Jeg vil definitivt skrive mer om dette senere...