Toleranse er mantraet i vår postmodernistiske verden. Kardinalsynden er å være intolerant. Vær hva du vil for alt er relativt, men for all del ikke vær intolerant. Problemet med toleransebegrepet slik det anvendes i dag er at det ofte kommer i konflikt med seg selv. Hvor ofte hører man ikke de såkalte 'tolerante' mennesker si at det verste de vet er 'intolerante' mennesker. De tolererer rett og slett ikke intoleranse, og er dermed selv intolerante mot intoleransen. det kan høres ut som et dumt ordspill, men det ligger fakisk mening i disse ordene.
Det store problemet med den postmodernistiske toleransen vs John Stuart Mill sitt sekulære modernistiske syn på toleranse er at den utelukker absolutte sannheter. Mill som selv ikke var noen troende, kunne ikke løsrive toleranse begrepet fra universale sannheter innen vitenskap, etikk og moral.
Vår tids filosofer har løsrevet seg fra den premodernistiske og modernistiske toleranse forståelsen, og introdusert en toleranse som ikke kan knyttes opp imot universale sannheter som vi oppfatter som absolutte. Toleransen handler i dag derfor om å unngå krenkelse av en annens sannhetsforståelse. Ingen veier eller forståelser er mer riktig enn andre. Alt er relativt. Man må derfor være tolerant mot alle. Konflikten oppstår når den intolerante ikke tolereres av den tolerante.
To fantastiske forelesninger om dette tema finner du her. Forelesingene er av Professor Don Carson: http://www.shallwesingasongforyou.co.uk/?p=168
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar