Det er mye fokus på Zimbawe og Robert Mugabe om dagen. President Mugabe har (unnskyld uttrykket) rævkjørt landet sitt så til de grader i sin frigjøringskamp mot hvite farmere og kolonister. Nå har landet en inflasjon på 2,2 mill % og nesten ingen matproduksjon, fordi de høyproduktive hvite farmerene er jaget vekk fra sine gårder.
Likevel er det ikke bare Robert Mugabe som er problemet i Zimbawe og Afrika eller mer riktig, Den afrikanske Union. Professor Henrik Rønning hadde i juni en artikkel på trykk i Dagbladet hvor han tok for seg dette. Selv om Mugabe har brutt avtaler og lover som gjelder for den afrikanske union, så syntes unionen maktesløse å gjøre noe med ham. Grunnen er at han fremdeles har stor støtte blant folket og blant politikere i sin frigjøringskamp. Man kan derfor si at det ikke bare er et problem for Zimbawe, men for hele Afrika.
Det er dypt tragisk det som skjer der nede, spesielt når man tenker på hvor mye ressurser disse landene har og kunne gjort seg nytte av. Sierra Leone har rikelig med diamanter, gull og andre edle stener. Nigera har enorme oljereservoarer. Zaire har også et flust av edle stener og viktige mineraler og metaller og burde vært rike. I stedet har de BNP på 180 $ pr innbygger. Japan derimot som nesten ikke har ressurser har en BNP 38984 $ pr innbygger. Tankekors!
Hvorfor er det så galt der nede?
Det har jo heller ikke manglet på nødhjelp. Milliarder av dollar har blitt pumpet inn i de afrikanske landene, men effekten av dette har vært minimal. Mugabe og mange andre land i den afrikanske union skylder på kolonistene. Kolonistene har utarmet landene og stjålet fra folket. Selvsagt har de gjort mye galt, men hvorfor er ikke ting blitt bedre nå. Kolonistene er jo avsatt. Hvorfor er likevel ikke noe blitt noe særlig bedre?
Etiopia som aldri har vært kolonisert og Liberia som har vært fritt siden 1822, er noen av de fattigste land i verden. De kan ihvertfall ikke skylde på kolonisering.
Jeg har overhodet ikke noe imot afrikanere og prøver heller ikke å male fanden på veggen her, men noe har feilet en plass. Det har jo ikke manglet på penger og ressurser men heller på god ledelse og evne til å gjør nytte av det de har. Afrikanske stater har i flere undersøkelser blitt kåret til de mest ustabile i verden med tanke på politisk ledelse og demokratiske systemer. Er det lov å si at de bærer mye av ansvaret selv for deres elendige situasjon, eller skal vi fortsette å stakkarsliggjøre dem slik at de aldri blir 'voksne'. Vi så et godt ekesempel på dette for en stund tilbake. det var en dokumentar som omhandlet feilslått nødhjelp i Niger. Av en eller annen grunn ble det konstruert et bilde for vestelig media at Niger opplevde sin verste sultkatastrofe noensinne (mener og huske dette var i 2005). Folk som bodde der nede kjente seg overhodet ikke igjen i dette. Det hele var hypet voldsomt opp av media og hjelpeorganisasjoner i vesten. Problemene som oppstod da nødhjelpen kom, var at lokale markeder gikk konkurs pga folk fikk gratis mat. Flere bønder lot også være å så sine avlinger i den kritiske perioden, slik at neste års avlinger uteble, og de ble avhengige av fortsatt hjelp fra FN, Røde Kors og JanEgeland!
Jeg tror det trenges noen dramatiske omprioriteringer i forhold til Afrika. Vesten må slutte å behandle afrikanere som genetiske handikappede. De må få lov til å klare seg selv. De må stimuleres og hjelpes til selvhjelp, ikke gjennom masse subsidier og feilslåtte hjelpetiltak som bare ødelegger og skaper usunne avhengigheter.
fredag 18. juli 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar