Bjørn Lomborg er en kar jeg har stor respekt for. Han var tidligere miljøaktivist i Greenpeace og jobber i dag som professor i statistikk. Etter å ha lest en kritikk avPaul Erlich sin bok ' Limits to growt', begynte han å dukke ned i miljøbevegelsens historie og fant mye han ikke kunne stå inne for. Dette ledet ham til å distansere seg fra Greenpeace og starte det som i dag kalles 'The Copenhagen Consensus'. Hovedhensikten med denne organisasjonen er å utfordre politikere og vitenskapsmenn og vanlige folk til å se ting i perspektiv. Enkle spørsmål som; Hvordan bør vi bekjempe verdensproblemene? Hvilke problemer bør prioriteres? Er det rett å bruke mye penger på å utrette lite forskjell, når mulighetene for å gjøre det motsatte er til stede?
Jeg anbefaler sterkt mine lesere å sjekke ut denne siden:
http://www.copenhagenconsensus.com/Default.aspx?ID=788
Det ligger også en meget god artikkel her:
http://online.wsj.com/public/article_print/SB121720170185288445.html
Jeg deler ikke hans syn på alt. Feks er jeg ikke enig i at hans syn på hva som driver den globale oppvarmingen, men det er heller ikke så interessant i denne sammenheng. Lomborg argumenterer meget overbevisende for å bruke penger riktig. I dag så brukes det enorme summer på å forsvare seg mot terrorisme. I fjor døde litt over 400 mennesker globalt av terrorisme. Bare i USA dø 30000 årlig i trafikken. 500000 (for det meste barn) dør av feilernæring og hungersnød. For beløpet man bruker på å bekjempe terror kunne disse livene blitt reddet.
Et annet område er klimaet. Klimaet vil (dersom Koyoto avtalen gjennomføres) koste mer enn noe annet på et globalt plan. I løpet av 100 år vil man bruke astronomiske summer uten å oppstå mer enn ca 0,4 graders reduksjon som igjen vil ha bortimot ingenting å si for verden.
Er det ikke smartere å heller bruke halvparten av denne summen på teknologi og forskning slik at miljøtiltak kan bli effektive og også koste mindre? Vindmølleparken i Danmark er et godt eksempel på dette. Hadde Danmark ventet noen år på å sette opp vindmøllene, hadde de ikke bare sluppet unna store kostnader, men også opplevet at vindmøllene var mange ganger mer effektive. Noen års forskning hadde endret alt.
Mange sier i dag at solenergi bør satses på. Dette er feil. Solenergi er fremdeles veldig dyrt og ineffektivt. Man trenger enorme arealer for å feks dekke energibehovet til en liten by. Hvorfor ikke heller vente til teknologien gjør en effektiv og billig utvinnelse mulig?
Slik fortsetter Lomborg sin argumentasjon. Det slående med argumentasjonen til Lomborg er at den ikke kan bestrides rasjonelt om våre politikere virkelig ønsker å gjøre best mulig for flest mulig. Hvis internasjonalistene ønsker å redde flere hundre tusen barn fra å dø ved å gi dem riktig mat, så kan de gjøre dette. Pengesekken må bare omprioriteres. Det er ikke nok til alt.
I stedet velger FN, EU og politikere over hele verden å bruke penger på klima og terror, enda gevinstene fra dette er minimale.
Det blir derfor interessant å spørre seg. Er det egentlige motivet til FN og andre globalister ikke å avskaffe fattigdom, feilernæring, sykdom, men å tilegne seg makt? Både terror og klima representerer to abstrakte, uavgrensede og tidløse trusler. De tjener dermed som viktige komponenter i en hegeliansk virkelighet. Man skaper en trussel, gir en løsning og innfrir sitt mål. Målet er makt. Makt har alltid drevet mennesker. Når Bush vedtar den grunnlovstridige 'the patriot act' så melder spørsmålet seg med full tyngde. Er det terror som er det virkelige problemet, eller er det forvitringen av grunnloven og folks frihet?
På klimakonferanssen til neste år kommer til Al Gore til å foreslå en global miljøskatt som skal håndheves og samles inn i FN systemet. Et system som er viden kjent for korrupsjon og skandaler. IPCC og AL Gore har gjort klimakampen til en ny religion. Tvilere sammenlignes med holocaust fornektere og dem som fremdeles tror at jorda er flat. Godt hjulpet av massemedia er vitenskapen om klimaet (som alltid tåler kritikk) blitt erstattet med en slags absolutt universal sannhet. Som jeg har skrevet i tidligere poster og som jeg mener jeg har klare bevis for å si, så tjener klimasaken som et perfekt verktøy for globalistene til å innføre sin nye verdensorden.
Bjørn Lomborg er likevel en av de modige få som tør å tenke mot strømmen. Fredsprisvinner Pachuri sammenlignet ham med Adolf Hitler. Kritikken har kommet fra mange hold, men for dem som er intererssert i sannhet så er det ganske åpenbart at Lomborg representerer noe som er verdt å lytte til.
Jeg anbefaler sterkt mine lesere å sjekke ut denne siden:
http://www.copenhagenconsensus.com/Default.aspx?ID=788
Det ligger også en meget god artikkel her:
http://online.wsj.com/public/article_print/SB121720170185288445.html
Jeg deler ikke hans syn på alt. Feks er jeg ikke enig i at hans syn på hva som driver den globale oppvarmingen, men det er heller ikke så interessant i denne sammenheng. Lomborg argumenterer meget overbevisende for å bruke penger riktig. I dag så brukes det enorme summer på å forsvare seg mot terrorisme. I fjor døde litt over 400 mennesker globalt av terrorisme. Bare i USA dø 30000 årlig i trafikken. 500000 (for det meste barn) dør av feilernæring og hungersnød. For beløpet man bruker på å bekjempe terror kunne disse livene blitt reddet.
Et annet område er klimaet. Klimaet vil (dersom Koyoto avtalen gjennomføres) koste mer enn noe annet på et globalt plan. I løpet av 100 år vil man bruke astronomiske summer uten å oppstå mer enn ca 0,4 graders reduksjon som igjen vil ha bortimot ingenting å si for verden.
Er det ikke smartere å heller bruke halvparten av denne summen på teknologi og forskning slik at miljøtiltak kan bli effektive og også koste mindre? Vindmølleparken i Danmark er et godt eksempel på dette. Hadde Danmark ventet noen år på å sette opp vindmøllene, hadde de ikke bare sluppet unna store kostnader, men også opplevet at vindmøllene var mange ganger mer effektive. Noen års forskning hadde endret alt.
Mange sier i dag at solenergi bør satses på. Dette er feil. Solenergi er fremdeles veldig dyrt og ineffektivt. Man trenger enorme arealer for å feks dekke energibehovet til en liten by. Hvorfor ikke heller vente til teknologien gjør en effektiv og billig utvinnelse mulig?
Slik fortsetter Lomborg sin argumentasjon. Det slående med argumentasjonen til Lomborg er at den ikke kan bestrides rasjonelt om våre politikere virkelig ønsker å gjøre best mulig for flest mulig. Hvis internasjonalistene ønsker å redde flere hundre tusen barn fra å dø ved å gi dem riktig mat, så kan de gjøre dette. Pengesekken må bare omprioriteres. Det er ikke nok til alt.
I stedet velger FN, EU og politikere over hele verden å bruke penger på klima og terror, enda gevinstene fra dette er minimale.
Det blir derfor interessant å spørre seg. Er det egentlige motivet til FN og andre globalister ikke å avskaffe fattigdom, feilernæring, sykdom, men å tilegne seg makt? Både terror og klima representerer to abstrakte, uavgrensede og tidløse trusler. De tjener dermed som viktige komponenter i en hegeliansk virkelighet. Man skaper en trussel, gir en løsning og innfrir sitt mål. Målet er makt. Makt har alltid drevet mennesker. Når Bush vedtar den grunnlovstridige 'the patriot act' så melder spørsmålet seg med full tyngde. Er det terror som er det virkelige problemet, eller er det forvitringen av grunnloven og folks frihet?
På klimakonferanssen til neste år kommer til Al Gore til å foreslå en global miljøskatt som skal håndheves og samles inn i FN systemet. Et system som er viden kjent for korrupsjon og skandaler. IPCC og AL Gore har gjort klimakampen til en ny religion. Tvilere sammenlignes med holocaust fornektere og dem som fremdeles tror at jorda er flat. Godt hjulpet av massemedia er vitenskapen om klimaet (som alltid tåler kritikk) blitt erstattet med en slags absolutt universal sannhet. Som jeg har skrevet i tidligere poster og som jeg mener jeg har klare bevis for å si, så tjener klimasaken som et perfekt verktøy for globalistene til å innføre sin nye verdensorden.
Bjørn Lomborg er likevel en av de modige få som tør å tenke mot strømmen. Fredsprisvinner Pachuri sammenlignet ham med Adolf Hitler. Kritikken har kommet fra mange hold, men for dem som er intererssert i sannhet så er det ganske åpenbart at Lomborg representerer noe som er verdt å lytte til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar