fredag 4. juli 2008

Toleransens intoleranse


Toleranse er mantraet i vår postmodernistiske verden. Kardinalsynden er å være intolerant. Vær hva du vil for alt er relativt, men for all del ikke vær intolerant. Problemet med toleransebegrepet slik det anvendes i dag er at det ofte kommer i konflikt med seg selv. Hvor ofte hører man ikke de såkalte 'tolerante' mennesker si at det verste de vet er 'intolerante' mennesker. De tolererer rett og slett ikke intoleranse, og er dermed selv intolerante mot intoleransen. det kan høres ut som et dumt ordspill, men det ligger fakisk mening i disse ordene.

Det store problemet med den postmodernistiske toleransen vs John Stuart Mill sitt sekulære modernistiske syn på toleranse er at den utelukker absolutte sannheter. Mill som selv ikke var noen troende, kunne ikke løsrive toleranse begrepet fra universale sannheter innen vitenskap, etikk og moral.
Vår tids filosofer har løsrevet seg fra den premodernistiske og modernistiske toleranse forståelsen, og introdusert en toleranse som ikke kan knyttes opp imot universale sannheter som vi oppfatter som absolutte. Toleransen handler i dag derfor om å unngå krenkelse av en annens sannhetsforståelse. Ingen veier eller forståelser er mer riktig enn andre. Alt er relativt. Man må derfor være tolerant mot alle. Konflikten oppstår når den intolerante ikke tolereres av den tolerante.

To fantastiske forelesninger om dette tema finner du her. Forelesingene er av Professor Don Carson: http://www.shallwesingasongforyou.co.uk/?p=168

Noen tanker om politikk, økonomi og fremtid

Gullalderen er over står det å lese i DN i dag. Børsen er blodrød. Inflasjonen stiger og renten følger etter. Konsumprisindeksen faller. Optimismen er i ferd å forsvinne. Enigheten er nesten unison om at de gode økonomiske tidene for Norge er over. Folk er bekymret. Prisene på mat, drivstoff og strøm går opp. Flere merker renten. Ingen snakker om den skjulte 'skatten' inflasjonen representerer. Flere i den rødgrønne regjering leker med tanken om å øke skattene.
De negative tallene for Jens og hans 'kamerater', lar ikke vente på seg. Meningsmålingene taler stadig sterkere for regjeringsskifte.
Fattigdommen er på fremmarsj i verdens rikeste land. Kristin Halvorsen skulle rydde opp i dette, noe hun langt ifra har klart. Si meg, hvordan er det mulig for en regjering som vil løse alle ting med økte skatter og avgifter å være de fattiges venn. De rødgrønne hevder frimodig at de tar fra de rike og gir til de fattige. Alt for mange mennesker faller for denne enkle retorikken. Hva hjelper det om de gir noen fradrag her og der, når det generelle avgifts- og skattetrykker spiser opp både fradrag og lønnsøkning.
Det mangler ikke på idealisme på venstresiden. Kanskje er det også dette som er et av de store problemene. Faren med politisk idealisme er at man fort fjerner seg fra virkeligheten, og forholder seg til idealer som er uoppnålige. Kommunismen er jo et stjerneeksempel på dette. Det fungerte kanskje godt i teorien, men var håpløst i praksis. Politikere må være jordnære og realistiske. Det er ikke fullt så spennende, men desto viktigere.
Jeg mener vi trenger et regjeringsskifte og på mange vis oppfatter jeg FRP som langt mer realistiske i sin politiske tilnærming, enn de rødgrønne. De omtales jo gjerne som partiet for folk flest, og akkurat nå virker det som folk flest liker dem. Vindrikkende kultursnobber på Akersgt. liker dem kanskje ikke. FRP har jo ikke lagt skjul på at de vil nedprioritere kunst og kultur for å løse bla helse og vei.
For dem som har studert Marslows behovspyramide ser vi at det alltid vil være viktigst for folk med mat, klær, helse osv, før kultur og slike ting blir viktig. Politkken bør heller ikke ta noen andre veier, men alltid søke å dekke de fundamentale behovene først, og dernest bruke penger på lek og moro. Det finnes nok av skrekkeksempler hvor skakkjørt politkk har nedprioritert folkets primære behov, mot lederens ønske om kunst og kultur. Det første som faller meg inn er Nord Korea.
Jeg hører ofte at folk snakker om at det kun er egoister som stemmer FRP. Jeg syntes dette blir tullete utsagn. Hva er så egoistisk med å styre landet i retning hvor den enkelte skal få nyte av landets goder, og ikke minst at det skal fortsette slik i fremtiden. Jeg er personlig ikke så opptatt av dagens situasjon, men jeg tenker 5-10 år frem i tid. Hvilket Norge har vi da om vi fortsetter med rødgrønn politikk? Hvor mange fattige finnes da? Hvordan er den generelle kjøpekraft da? Hvor stort er avgifts- og skattetrykket da?
Norge er verdens rikeste land, men i en undersøkelse som ble fortatt for litt over et år siden havnet vi på 17 plass i kjøpekraft. Litt urovekkende syntes jeg. Hvis den økonomiske trenden fortsetter som i dag vil folk få mindre og mindre å rutte med. Jeg ønsker at våre barn skal kunne leve godt også i fremtiden.
Å sørge for en bærekraftig utvikling finner jeg ikke egoistisk i det hele tatt. Det er heller en god ting for alle borgere at landets økonomi går bra, og at folk har det godt. Givergleden syntes å øke i takt med at mennesker har sine behov dekket og er fornøyde med tingenes tilstand. Ja du leste riktig, jeg tror faktisk at mange mennesker blir mer gavemilde når de har en del å rutte med.

torsdag 3. juli 2008

FN - introduksjon, del 1


Jeg vil fokusere en del på FN og globalisering fremover. Jeg er blitt mer og mer overbevist om at FN ikke er noen god ide. Det mangler ikke på gode ideer og gode tanker i FN systemet, og det finnes nok mange i FN som har genuine ønsker om å gjøre verden til et bedre sted. Likevel er mitt grunnleggende syn på FN at det er en dårlig ide, fordi å samle mye makt i få hender historisk sett aldri har vært noen god ide.


FN eller League of nations ble opprette i 1945 i kjølevannet av 2. verdenskrig. Tanken var å unngå nye fredmtidige stor konfliker og danne en plattform for dialog mellom verdens land.
I dag er FN vokst til å bli en plattform for internasjonal lov, internasjonal sikkerhet, internasjonal økonomi, internasjonale sosiale forhold og menneskerettigheter. Det har altså mer og mer beveget seg mot en slags verdensregjering, og dette i seg selv er urovekkende. Vi ser at EU nylig har forsøkt å lage en felles grunnlov for land i EU som vil gjøre landegrenser og landets grunnlov til et symbol. Vil vi se det samme i fremtiden med FN?
Mye tyder på dette. Ser vi utviklingen FN har hatt de siste 50 årene har den vokst seg til et enormt maktmonstrum med stadig mer innflytelse over nasjonene.

FN er elsket av mange, men de har også fått mye kritikk. Mye av kritikken har dreid seg om manglende deltagelse i krigsherjede land, feilslåtte matvare- og våpen programmer, antisemitisme, byråkrati og korrupsjon osv. Det som kanskje er enda mer urovekkende, er den kritikken FN har fått for å ha som overordnet mål, og skape en verdensregjering. Denne kritikken har kommet fra mange hold, men sterkest har den kommet fra en stor liberal tankesmie i USA som heter The John Birch Society. Jeg legger til en link som er laget av JBS som tar for seg nettopp denne problematikken.
Har du en time til rådighet bør du virkelig sette den av til å se denne dokumentaren.

mandag 30. juni 2008

Presterud slenger med leppa IGJEN

Det er jo ikke noe nytt. Biologen Pål Presterud, Norges o'store klimaorakel, er frempå igjen. Denne gang er det Pål Brekke og hans sympatier med Henrik Svensmark som bringes på banen.
Artikkelen til Pål Brekke er godt skrevet og svarer pent og ryddig på innvendingene til Prestrud.
Jeg har ikke tenkt til å analysere artiklene deres, men bet meg merke i en av kommentarene til Presterud.

Han innleder med å spre sin bekymring om de uinvidde og hva filmens overbevisende budskap kan gjøre med dem. Ja tenk Presterud, om de begynte å stille spørsmål med den 'vedtatte sannhet' om klimaendringene. Men det jeg lurer på er, hvor du var når politikeren Al Gore viste sin svært så overbevisende film for de 'uninvidde'. Correct me if I am wrong, men jeg kan ikke huske å ha lest noen bekymringsartikkel fra din side da. Dette trass i at filmen inneholder klare overdrivelser i forhold til IPCC sin siste klima rapport. Jeg kan heller ikke minnes at du delte din bekymring over at filmen til Gore ikke inneholdt noen sakelige argumenter mot AGV.

Neida jeg tror jeg vet grunnen. Cicero er jo fundert på at det finnes en antropogen global oppvarming. Det ligger jo i deres visjon å forske på den angivelige menneskeskapte oppvarmingen. Hva da om det viser seg at menneskets påvirkning på den globale temperatur er minimal, eller ikke eksisterende i det hele tatt, hva da?
Ville du mistet jobben da Presterud?

Ny terrorlov i England

Terrorfrykten kjenner ingen grenser. Visst skjer det terror. Visst finnes det galninger. Frykten må likevel aldri få så mye rom at vi begår kardinalsynden mot alt som heter frihet, at vi bytter frihet mot sikkerhet. I USA innførte Bush for en stund tilbake The Patriot Act, en lov som bryter fullstenig med grunnlov og rettstanken om at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist.
For et par uker siden sa underhuset i parlamentet i England ja til en ny og skjerpende terrorlov.
Den loven åpner opp for at terrormistenkte mennesker kan fenglses inntil 6 uker uten siktelse og løslates uten forklaring.

John Major har en treffende kommentar i denne sammenheng:

“The Government has been saying, in a catchy, misleading piece of spin: "If you have nothing to hide, you have nothing to fear." This is a demagogue`s trick. We do have something to fear - the total loss of privacy to an intrusive state with authoritarian tendencies. This is not a United Kingdom that I recognise and Parliament should not accept it.”

Verden vil bedraes

Ingenting er nytt under solen, sa predikeren. Historien viser bare en ting, vi lærer ikke av den, sa en annen. Verden ville bedraes før, og den vil det nå. Ingenting er altså forandret. Vi har det samme DNA i dag som de hadde under Keiser Nero, Napoleon, Hitler og Stalin.
Det har vel knapt vært enklere å bedra folk, enn i dag. Folk liker ikke lenger å lese informative, detaljerte og sakelige artikler. I dag domineres pressen av fete overskrifter, sentimentale ordspill, sjokkerende billder, avslørende billder..ja i det hele tatt alt som pirrer og gjør det spennende å være tilskuer. Magen til Britney, fylla til Lohan eller den stakkars isbjørnen som flyter rundt på et isflak, det er alle historier som selger. Folke elsker det. Det krever så lite å fordøye og det smaker så godt.
I vårt såkalte opplysnings samfunn er det etterhvert blitt veldig mye vi kan stille spørsmål ved. Jeg har tidligere vært inne på noe av det som skjer på våre skoler som er vår viktigste institusjon for folkeopplysning. Billdet som tegnes der er deprimerende. Den generasjon som vokser opp nå er av mange kalt 'dessertgenreasjonen'. De vokser opp med motefokus, hollywood, dataspill, tabloid presse, fordummende skole, politikerlavmål, økende offentlig korrupsjon, 'hvis det føles godt gjør det' osv., og blir apatiske, likegyldige, selvopptatte, grådige.
Tendensene er så tydelige at man må være dum og blind for å hevde at det motsatte er tilfellet.

Samfunnets jordsmonn er perfekt tilrettegjort for å så ut bedragets frø. Fakta, informasjon, mediakritikk, kritisk tenkning, detaljer, objektivitet er noe av det som får mindre plass i mediene. I stedet selger de oss 'søtsaker', lette nyheter som gir oss 'thrills' og nye paradigmer. Det hele er trist, men uunngåelig, så lenge vi i et historisk perspektiv tror vår generasjon er så spesielle og opplyste. Jeg sier ikke at det ikke finnes oppegående, beleste, opplyste mennesker, men trenden i samfunnet peker dessverre en helt annen vei. Alt legges til rette for maktmisbruk.
EU samler makt i Brussel. FN bygger sitt imperie. Det vedtaes lover, flernasjonale allianser inngåes, internasjonale avtaler vedtaes, det meste uten at folk spørres. Noen protesterer, men de fleste gir blaffen eller forblir ignorante og tror at toppene i Brüssel bare vil oss det beste.
Kanskje er vi for tilvendt sosialismens tankegods at 'pappa' stat tenker for oss og pleier oss, mens vi kan leke.

Hvilken perfekt tid dette må være for en ny Hitler eller en ny Stalin.

HVORFOR JEG ER KLIMASKEPTIKER DEL 6

Det er mange myter ute å går i klimasaken. Det finnes mange som tror at 2500 har forfattet og gjennomgått den fjerde rapporten til IPCC.
I denne posten vil jeg bevise at dette er langt i fra tilfelle. Takket være press fra diverse hold ble IPCC nødt til å frigjøre 'peer rewievs' til den fjerde rapporten (du finner denne på hjemmesiden til IPCC)
Rapporten er på i alt 11 hovedkapitler som er forfattet av diverse forskere. Den endelige dommen eller gjennomgangen skjer under 'peer rewiev' fasen. Dvs fasen hvor forskerene skal lese igjennom rapporten og kommentere feil, mangler osv.

En grundig rapport er skrevet om denne fasen og avslører hvor tynn mye av den såkalte konsensusen er. I korte trekk viser rapporten at av ca 160 land er det bare 22 som har gått igjennom rapporten. Disse 22 land er hovedsakelig europeiske + Australia , USA, Kina osv.

  • 308 forskere/politikere/regjeringsrepresentanter har gjennomgått hele rapporten.
  • av disse 308 har 214 kommentert på to kapitler eller mindre
  • bare 5 stk har kommentert på alle kapitlene, 3 av disse er indivudelle forskere mens 2 er utpekt av regjering
  • ca 40% av dem som har gjennomgått rapporten er positive, dvs enige med innholdet.

Rapporten ligger i sin helhet her:

http://folk.uio.no/tomvs/esef/McLean_ipcc_review.pdf

HVORFOR JEG ER KLIMASKEPTIKER DEL 5

Jeg fortsetter min serie om klimaskepsis, selv om jeg langt på vei har innsett 'verden' har bestemt seg for hva som gjelder. Konsensus som det så flott heter har forblindet folk til å tro at klimaforandringene er absolutte. Det er ikke noe vi skal debattere lenger. Gro Harlem Brundlandt forteller oss at det er 'umoralsk å betvile menneskeskapt global oppvarming'. Al Gore sammenligen klimaskeptikere med holocaust fornektere. James Hansen vil bruke vold og andre vil holde egne 'nürnberg prosesser' for tvilere.
Når ble det umoralsk å stille spørsmål til vitenskapen? Er ikke kritikken helt vital innen alt som heter vitenskap. Man begynner med en hypotese, og dernest gjør man alt man kan for å motbevise denne. Om den så står sin prøve og gir empirisk målbare resultater så kan man ettervert konkludere med et vitenskapelig funn, men det betyr jo ikke at dette er ferdig vitenskap en gang for alle. Vitenskapen er en syklisk prosess som aldri helt vil slutte. På den måten utvikler vi oss. Ting som vi før tok for gitt kommer på nytt under kritisk lys, og nye ting kommer på banen, som endrer vår vitenskapelige forståelse.

Jeg limer inn en liten tekstbit av professor i geokjemi, Tom Segalstad. Jeg syntes han kommer med en fin beskrivelse på hva CO2 er og hva den gjør her.

Karbon og CO2 er fundamentet for alt liv på Jorden. Luftens CO2 er i minimal mengde og med minimal evne (ca. 2%) til å påvirke drivhuseffekten i forhold til vanndamp (ca. 98%). Karbonisotopene i luftens CO2 er det absolutte bevis på at menneskelig påvirkning er minimal (maksimalt 4%). CO2's menneskeskapte andel på 4% av 2% av drivhuseffekten, gir altså en virkning på mindre enn 1 promille av drivhuseffekten. Dette er i en skyfri atmosfære. Sammenligner vi med skyenes evne til å regulere drivhuseffekten (gjennom å tilbakeholde varme eller å reflektere innstråling fra Solen), som er +/- 20-30%, blir virkningen fra CO2 neglisjerbar i klimasammenheng. Alle målinger viser at det er en økt innstråling fra Solen som gir et varmere klima, tidligere kalt et optimalt klima. Men nå skal altså hele verden heller basere all menneskelig virksomhet på at politikere er blitt hjernevasket til å TRO på en ikke bevist teori.

lørdag 28. juni 2008

torsdag 26. juni 2008

Aper og menneskerettigheter

Nettutgaven av VG skriver i kveld at det spanske parlamentet har fremmet et lovforslag om å gi aper 'menneskerettigheter'. Rettighetene skal blant annet dreie seg om rett til liv og frihet.
Vil vi noengang oppleve dagen vi ikke lenger får spise våre 'artsfrender' ?

HVORFOR JEG ER KLIMASKEPTIKER DEL 4


LLH og tiltaksplaner

En omfattende tiltaksplan for homser, lesper, transer og bilfile står på trappene skriver vårt land. Folk oppfordres til å bli mer nyskjerrige og mindre forutinntatte.
Hvis mine data er riktig utgjør den synlige gruppen homofile rundt omkring 0,4 % av Norges befolkning. Noen ganger skulle man jammen meg tro at LLH satt i flertallsregjering. Det finnes vel knapt en interessegruppe som får så mye oppmerksomhet som LLH og homofile og andre file.
Det i seg selv er irriterende syntes jeg.
Jeg er ikke for diskriminering eller mobbing om du vil, men må seksualiteten til folk gjøres så nummer ut av? Jeg trenger overhodet ingen religiøse nykker for å mene at homofili, transfili osv ikke er normalt. For meg handler det ikke om fordommer i det hele tatt. Jeg ønsker heller ikke å vite noe mer om transvetitter. Det må da gå an å være uenige i sak, uten å være en diskriminant?
Om noen velger å leve på den ene måten eller den andre, det er det samme for meg, men at mine skattepenger skal betale for å lære om deres livstil liker jeg dårlig. Jeg liker heller ikke tanken på at mine barn mest sannsynlig må lære om dette i fremtiden. De kan gjerne lære at det finnes mennesker som lever sånn og sånn, men hvorfor skal de lære at det er like normalt som hetrofili.
Er det virkelig sannheten?

Jeg vet de har funnet noen dyrearter som liker hverandre på tvers av kjønnene, men blir det ikke vel tynt å gjøre unntakene til regelen? De kan gjerne lære barna mine at noen mener en slik livsførsel er normal, men å si at det er allment normalt, dvs at alle mener det er slik, blir feil. Alle gjør jo ikke det. Veldig mange gjør ikke det, men folk er livredde for å være uenige, og jeg skjønner det.

Hvem vil bli hengt ut som kjønnsrasist, homohater osv. Ingen. Men hvorfor er man kjønnsrasist om man faktisk tror at overrepresentasjonen i naturen hva forhold angår, dreier som heteroseksuelle forhold for å føre slekten videre. Jeg spør hvorfor?

Så vidt meg bekjent har de ikke funnet dyr enda som skifter kjønn, men det er vel ikke lenge før.
Og når de først er i gang med dyresammenligningene, hvorfor skal vi ikke normalisere voldtekt, incest, pedofili osv. Ja, for er det ikke nettopp slike fenomener vi finner hos mange dyr? Er det normalt av den grunn? Selvsagt ikke. Kanskje det er i dyreriket, men ikke blant mennesker og takk gud for det.

Og normalisere noe utifra unntak blir like feil som å avvike fra å lage lover som er optimale, dvs søker det beste for de fleste. Ihvertfall er dette sannheten så lenge vi lever i et demokrati hvor majoriteten bestemmer.

Jeg trenger altså ikke en Bibel for å begrunne mitt ståsted. Historien viser at det hetroseksuelle alltid har vært normen. Før du sier at de var så uopplyste så les noen av datidens forfatter. Les Blaise Pascal, Rene Descartes, Jonathan Edwards. Kanskje vil du konkludere med at ikke de var så dumme. Dette var menn som preget den tiden de levde i.

Videre så må det fra naturens og biologiens side en mann og en kvinne til for å føre slekten videre. Argumentet står uten videre utdypelse.
Til slutt tror jeg også at mann og kvinne representerer noe helt forskjellig og nødvendig for barn. Mange vil være uenige her, men det finnes faktisk god forskning på at menn har en rolle i forhold til barn, og kvinner har en annen.

Konklusjonen. Hvorfor skal mine skattepenger gå til en marginal gruppes hensikt om å få meg nyskjerrig i deres seksualitet og livstil, slik at jeg dernest skal droppe mine såkalte 'fordommer', underforstått adoptere deres livsanskuelse og seksualitet som allment normalt.
Jeg forbeholder meg retten å kalle heterofili normalt, og jeg gjør som LLH jeg henter min inspirasjon fra naturen, dvs dyreriket, selv om jeg strengt tatt ikke behøver dette. Dyrreiket forteller meg at det allment normale er heterofili. Det bør derfor også læres av storsamfunnet som det allment normale.

(Jeg vet at dette er et touchy tema, og noen lesere vil sikkert reagere, men merk at jeg ikke snakker om aksept, men hva vi forstår som normalt. I så måte er dette en filosofisk refleksjon over hva som er normalt og dertil ønskelig for et samfunn å bygge sin forståelse på, men det har altså ingenting med menneskets grunnleggende vedi osv. )

Lars Sponheim på krigsstien


Bamsen fra Ulvik har våknet og nå er det nattesøvnen til Erna som spåes en dyster fremtid om hun ikke avslutter flørten med FRP. Sponheim har enda ikke gitt opp håpet om et mindretallsprosjekt i sentrum, men det synes vanskeligere nå.
Hva er så problematisk med FRP Sponheim? Hvem er marginale, du eller FRP? Ved siste måling vil nærmere en tredjedel av befolkning ha FRP ved makten. Sponheim, slutt å lage så mye lyd. Når vi først har et demokrati så er det faktisk du som er i soleklart mindretall om du liker det eller ikke. Folket vil ha FRP. Get used to it.

The tick tangible sheeka boom ba honey glory!







Lille speil på veggen der...

..hvem er den mest populære politikeren i landet her.

Jonas Gahr Støre kommer ikke uventet best ut. Selv om jeg ikke er noen AP mann, må jeg si at Støre er den mest kompetente politikeren de har. Har er meget veltalende, ikke så smigrende som Jens (det glatte såpestykket) og høyt utdannet.

Jens har ikke det samme draget lenger og ligger nå bak feks Siv Jensen. Siv er definitivt ingen sjarmbombe med den hese stemmen sin, men hun snakker på mange måter er språk som folk liker og forstår. Meningsmålingene gir FRP imponerende tall, mens AP sliter i motvind.
Jeg skal ikke gå inn på noen politisk analyse her, men det er vel liten tvil om at det rødgrønne prosjektet har vært et særdeles kaotisk prosjekt. Ingen regjering har hatt så mange statsrådsavganger og bytter som denne.

Det blir spennende og se hvilken retorikk de legger opp til før neste valg i 2009. Å omtale seg som alternativet til kaos tror jeg vil fungere svært dårlig. Tar jeg ikke veldig feil tror Jens og CO kommer til å messe veldig mye om fellesskapet. Til det har jeg lyst til spørre, hvilket fellesskap Jens...alle som vil tilbe deg?

The man in black


Jeg må skrive noen linjer om en kar jeg bare elsker. Jeg snakker om 'the man in black' eller Johnny Cash. I skrivende stund sitter jeg å hører på Higwayman. Nydelig låt!
Det spesielle med den svartkledde trubaduren var at han appellerte til så utrolig mange forskjellige mennesker. Både kristne og atetister elsket ham.
Det er få som kan skilte med så mye suksess og så mange berømte beundrere som Johnny Cash.
Hvorfor kan man spørre seg.
Alle jeg kjenner som virkelig liker Cash, sier at de kjenner seg igjen i tekstene hans. De er så ærlige, så hjertelige. Selv den store teksteforfatteren og sangeren Bob Dylan anså Cash for den største gjennom tidene.
Kanskje det som gjorde Johnny Cash så stor var at han ikke selv gjorde seg så stor, men var seg selv og hadde venner på gata og i hollywood.

Takk for all den fantastiske musikken du gav oss!

Noen tanker om Norges økonomi


Det er med en viss uro jeg ser framtiden i møte. Jeg tenker da spesielt på økonomien. Jeg vil skrive mye mer om dette senere, og gå inn på grunner som jeg tror er bakenforliggende for mye av det vi ser i dag. Det som skjer i USA er ikke bare tilfeldigheter. I politikk finnes det ikke tilfeldigheter sa Eisenhower, og jeg tror han har rett.
Men tilbake til min uro rundt den norske økonomien. Nå valgte Gjerdrem atter en gang å sette opp renten av frykt for videre inflasjon. Det begynner å knipe for mange nå, og så mange som 4/10 sliter allerede med å betjene lånene. Hvem skal ha skylda spør vi.
Selv om bankene burde ha behersket seg mer enn de har gjort, er det vel vanskelig å si noe annet enn at det er den enkelte som selv har ansvar for hva han låner. Jeg vet det kan høres hardt ut for mange som sliter, men det er farlig for et samfunn om alle skal begynne å fraskrive seg ansvar. Bankene vil tjene penger. De er slettes ikke din beste venn som tenker på ditt beste, men de vil tjene penger. På mange måter føler jeg mange mennesker har et så naivt forhold til banken sin. Det virker nesten som de tror at banken er et veldedig foretak som er til for dem. Noen banker sier at hos dem er du mer enn et nummer, andre vil hjelpe deg å nå ditt potensiale, andre vil hjelpe deg å leve ut dine drømmer.
Det virker som det fungerer veldig bra. Aldri før har Ola Nordmann lånt så mye penger som nå. Vi har lånt opp til ørene. Det er trist, fordi det vil slå tilbake. Før eller siden vil det alltid slå tilbake. Vi begynner å se dette nå. Fattighuset vil stevne Gjerdrem for retten for grov uakstomhet i tjenesten med å sette opp renten ytterligere, øknomene synser i øst og vest og hvermansen er bekymret. Konsumprisindeksen faller kraftig. Optimismen er i ferd med å avta.

Jeg håper virkelig på en myk landing, men jeg redd at noe annet vil bli tilfellet. Det er så mange store utfordringer som står for tur i årene som kommer. Eldrebølgen truer et allerede nedtynget helsevesen, klimahysteriet skal ha stadig mer penger, Oljeleting blir vanskeligere om ikke umulig med stadig mer klima på agendaen, veinettet og skoler forfaller..ja listen fortsetter.

Hvem kan få skikk på landet vårt?
Jeg for min del vet hvem jeg skal stemme på, vet du?

onsdag 25. juni 2008

Kollektivisme vs. Individualisme

Kollektivisme er et begrep som ikke brukes mye i dag. Hovedprinsippet i kollektivisme er å fokusere på det 'beste' for de 'fleste'. Kollektivistiske styresett er derfor opptatt av gruppen, fremfor individet. Jo sterkere kollektivismen står i et land eller en gruppe, jo mindre vil individet bety. Kommunisme, nazisme, fazisme er alle kollektivistiske styresett i sin reneste form. En leder eller en ledergruppe bestemmer hva som er 'best' for 'alle'. Individets meninger og rettigheter er fullstendig uviktige. Den abstrakte enheten som en gruppe eller et fellesskap er legger alle premisser for alt av styre og stell. Fordelen med dette er at ingen kan peke ut hvem denne gruppen er, den er abstrakt. Et individ derimot kan enkelt pekes ut. Dermed kan gale mennesker enkelt tilstrebe seg akkurat den makt de ønsker.
Et demokrati slik vi kjenner feks i Norge eller Usa har en grunnlov som skal bevare visse rettigheter for individet. Man kan si at det er en grad av individualisme, ettersom grunnlovene gir rammer for hva et flertall/flertallsregjering kan bestemme å være det 'beste' for de 'fleste'.
Problemet med demokratiene er at de over tid blir alt for topptunge, dvs at mer og mer makt overføres fra individet til staten som er garantisten for gruppen som igjen er abstrakt.
I Usa feks er flere lover vedtatt som strider med grunnloven. The patriot Act, the federal reserve act, the incom tax, for å nevne noen, er alle lover som er ukonstitusjonelle.
I et demokrati hvor flertallstyre er den primære tankegangen, vil individualismen forvitre og kollektivismen vokse. Jeg vet ikke om noen eksempler på det motsatte.

I en konstitusjonell republikk derimot er de folkevalgte representantene bundet av grunnloven som igjen legger klare begrensinger på statens størrelse og makt over folket. Folket har sine ukrenkelige rettigheter i konstistusjonen, og dette er primærfokuset i et slikt styresett. Det var dette Gerorge Washington og co. innførte da de etablerte den amerikanske republikk. Her er det individet som har hovedfokus, og regjeringen er til å tjene folket. I dag ser vi det motsatte. Fellesskapet er til for å tjene staten som igjen skal tjene fellesskapet, og det høres så flott ut, men hvem er dette fellesskapet?

Jeg tror på individet!!

Det er mer å si om denne saken, men det overlater jeg til Griffin Edward som får sagt det mye bedre enn meg.

http://video.google.com/videoplay?docid=6276223916862531753&q=collectivism&ei=YYViSNihHozuiQKyv9x_

Og denne lærerike animasjonsfilmen

http://video.google.com/videoplay?docid=8402189350988908832&q=collectivism&ei=c4ViSOD_LI-cigKwjMH-Bw

HVORFOR JEG ER KLIMA SKEPTIKER DEL 3

Dr. Zbigniew Jaworowski stiller et meget godt spørsmål i klimadebatten. Hvorfor baserer forskere seg på CO2 prøver fra is prøver som aldri vil være helt nøyaktige, når det finnes flere eksakte CO2 målinger som strekker seg helt tilbake til 1812?
I følge Jaworowski økte CO2 nivået fra 290 ppm til 440 ppm fra 1880 til 1940, mens den globale temperatur økte 0,5 C. Fra 1949 til 1970 sank den globale temperaturen med 0,3C, og CO2 nivået falt til 330 ppm. I dag er CO2 utslippene ca 30 ganger høyere enn i 1980, mens CO2 nivået ligger på ca 380 ppm.
Skal vi tro Dr. Jaworowski så stemmer dette dårlig med dagens klimakonklusjon. CO2 utslippet har steget voldsomt, men CO2 nivået er mindre i dag enn i 1930. Dette slår beina under teorien om at CO2 uslipp og CO2 opphopning i atmosfæren korrelerer.

Rapporten kan du lese i sin helhet her. Den er ikke så vanskelig som mange andre vitenskapelige rapporter, men den er meget informativ.
http://www.larouchepub.com/eiw/public/2007/2007_10-19/2007-11/pdf/38_711_science.pdf

tirsdag 24. juni 2008

HVORFOR JEG ER KLIMA SKEPTIKER DEL 2

310000 amerikanske forskere har skrevet under på noe som heter 'The Oregon Global Warming Petition Project'. Dette er en underskrifts aksjon som sier seg uenig med IPCC og klimakonsensus om menneskeskapt global oppvarming.
Det er lett å slakte en slik liste, ihvertfall om man ikke tar bryet å sjekke siden litt ut. Men alle som har skrevet under, må skrive under med fulla navn, bosted, hvilken utdannelse og hvilken grad de har, og det hele må sendes inn skriftelig.
Noen spørsmål en sannhetssøkende sjel bør stille seg er:

Hvorfor skulle noen ville sette sitt gode navn og rykte som vitenskapsmann på spill for å signere en liste som taler imot 'den vedtatte menneskeskapte globale oppvarmingen' ?
Hva har de å vinne på noe slikt? Pachuri sammenlignet Bjørn Lomborg med Hitler, og Al Gore har trukket paralellen mellom dem som som idag mener jorda er flat og klimaskeptikere. Andre har sammenliknet dem med holocaustfornektere. En Journalist i USA skrev at om 30 år må verden ha Nürnberg prosesser for dem som fornektet Global oppvarming. Miljøfundamentalisten James Hansen har uttalt at politikere som ikke vil tro menneskeskapt global oppvarming bør få et balltre plassert hardt i skallen. En latterliggjøring uten like altså.
Flere klimaforskere har fått drapstrusler, utsatt for grov sjikane og trusler mot familie og om å miste jobben.
Hvorfor skulle noen ønske å utsette seg for noe slikt?? Har de noe å vinne på å ta den jobben det faktisk krever å sende inn skriftelig dokumentasjon for å få sitt navn på denne listen??

John Stuart Mill i sitt klassiske verk ' On liberty' var inne på viktigheten av å lytte ekstra nøye når kontroversielle meninger ble forfektet av et mindretall. Historien er full av eksempler på at 'konsensus' har tatt feil.