Bjørn Lomborg's tanker om pengebruk

Bjørn Lomborg er en kar jeg har stor respekt for. Han var tidligere miljøaktivist i Greenpeace og jobber i dag som professor i statistikk. Etter å ha lest en kritikk avPaul Erlich sin bok ' Limits to growt', begynte han å dukke ned i miljøbevegelsens historie og fant mye han ikke kunne stå inne for. Dette ledet ham til å distansere seg fra Greenpeace og starte det som i dag kalles 'The Copenhagen Consensus'. Hovedhensikten med denne organisasjonen er å utfordre politikere og vitenskapsmenn og vanlige folk til å se ting i perspektiv. Enkle spørsmål som; Hvordan bør vi bekjempe verdensproblemene? Hvilke problemer bør prioriteres? Er det rett å bruke mye penger på å utrette lite forskjell, når mulighetene for å gjøre det motsatte er til stede?
Jeg anbefaler sterkt mine lesere å sjekke ut denne siden:
http://www.copenhagenconsensus.com/Default.aspx?ID=788

Det ligger også en meget god artikkel her:
http://online.wsj.com/public/article_print/SB121720170185288445.html

Jeg deler ikke hans syn på alt. Feks er jeg ikke enig i at hans syn på hva som driver den globale oppvarmingen, men det er heller ikke så interessant i denne sammenheng. Lomborg argumenterer meget overbevisende for å bruke penger riktig. I dag så brukes det enorme summer på å forsvare seg mot terrorisme. I fjor døde litt over 400 mennesker globalt av terrorisme. Bare i USA dø 30000 årlig i trafikken. 500000 (for det meste barn) dør av feilernæring og hungersnød. For beløpet man bruker på å bekjempe terror kunne disse livene blitt reddet.
Et annet område er klimaet. Klimaet vil (dersom Koyoto avtalen gjennomføres) koste mer enn noe annet på et globalt plan. I løpet av 100 år vil man bruke astronomiske summer uten å oppstå mer enn ca 0,4 graders reduksjon som igjen vil ha bortimot ingenting å si for verden.
Er det ikke smartere å heller bruke halvparten av denne summen på teknologi og forskning slik at miljøtiltak kan bli effektive og også koste mindre? Vindmølleparken i Danmark er et godt eksempel på dette. Hadde Danmark ventet noen år på å sette opp vindmøllene, hadde de ikke bare sluppet unna store kostnader, men også opplevet at vindmøllene var mange ganger mer effektive. Noen års forskning hadde endret alt.
Mange sier i dag at solenergi bør satses på. Dette er feil. Solenergi er fremdeles veldig dyrt og ineffektivt. Man trenger enorme arealer for å feks dekke energibehovet til en liten by. Hvorfor ikke heller vente til teknologien gjør en effektiv og billig utvinnelse mulig?

Slik fortsetter Lomborg sin argumentasjon. Det slående med argumentasjonen til Lomborg er at den ikke kan bestrides rasjonelt om våre politikere virkelig ønsker å gjøre best mulig for flest mulig. Hvis internasjonalistene ønsker å redde flere hundre tusen barn fra å dø ved å gi dem riktig mat, så kan de gjøre dette. Pengesekken må bare omprioriteres. Det er ikke nok til alt.
I stedet velger FN, EU og politikere over hele verden å bruke penger på klima og terror, enda gevinstene fra dette er minimale.

Det blir derfor interessant å spørre seg. Er det egentlige motivet til FN og andre globalister ikke å avskaffe fattigdom, feilernæring, sykdom, men å tilegne seg makt? Både terror og klima representerer to abstrakte, uavgrensede og tidløse trusler. De tjener dermed som viktige komponenter i en hegeliansk virkelighet. Man skaper en trussel, gir en løsning og innfrir sitt mål. Målet er makt. Makt har alltid drevet mennesker. Når Bush vedtar den grunnlovstridige 'the patriot act' så melder spørsmålet seg med full tyngde. Er det terror som er det virkelige problemet, eller er det forvitringen av grunnloven og folks frihet?
På klimakonferanssen til neste år kommer til Al Gore til å foreslå en global miljøskatt som skal håndheves og samles inn i FN systemet. Et system som er viden kjent for korrupsjon og skandaler. IPCC og AL Gore har gjort klimakampen til en ny religion. Tvilere sammenlignes med holocaust fornektere og dem som fremdeles tror at jorda er flat. Godt hjulpet av massemedia er vitenskapen om klimaet (som alltid tåler kritikk) blitt erstattet med en slags absolutt universal sannhet. Som jeg har skrevet i tidligere poster og som jeg mener jeg har klare bevis for å si, så tjener klimasaken som et perfekt verktøy for globalistene til å innføre sin nye verdensorden.
Bjørn Lomborg er likevel en av de modige få som tør å tenke mot strømmen. Fredsprisvinner Pachuri sammenlignet ham med Adolf Hitler. Kritikken har kommet fra mange hold, men for dem som er intererssert i sannhet så er det ganske åpenbart at Lomborg representerer noe som er verdt å lytte til.

Når mat blir drivstoff

Verdensbanken har nylig utgitt en rapport om at bruk av biodrivstoff står bak 75% av matvarenedgangen i verden. På tross av dette vil Norge fortsette sitt bio brensel program. Grunnen til dette er at de på sikt satser på at biobrensel kan utvinnes fra andre kilder.

Det er nesten så jeg har vanskelig for å tro det jeg hører. Norge legger villig mennesker på alteret for å innfri noen klimamål som har minimale effekter, og unnskylder seg med at det sikkert kommer en bedre løsning i fremtiden. Analyser viser at om verden oppfyller hele Koyoto avtalen, vil de i et hundreårsperspektiv utsette global oppvarming med 7 år. Foruten at det vil koste astronomiske beløp, så vil det også koste menneskeliv. For hva??!

Det hele er en farse. Våre politiker og vårt folk har slukt agnet rått. Kritisk tenkning er forbudt. Det vil straffe seg. En dag skal disse tankeløse mennesker beklage seg.

Jeg tør påstå at om hele verden hadde avsluttet sine biobrensel programmer i dag så hadde CO2 økningen vært minimal og effekten på AGV (gitt at man tror på en slik sammenheng i utgangspunktet) knapt vært merkbar. Hvorfor ikke heller lytte til Bjørn Lomborg? Han benekter ikke AGV, men i lys av de minimale effekter vi får ut av å gjennomføre enormt kostbare tiltak i dag, så burde vi heller satse på å bekjempe andre problemer som vi har både teknologi og ressurser til å løse nå. Når teknologien er til stede kan vi mer effektivt og mindre kostbart gjøre noe med AGV. Han trekker blant annet frem vindmølleparken i Danmark som et godt eksempel. De første som ble satt opp, kom alt for tidlig. Vindmølleteknologien var enda på fødestadiet, og dem som ble satt opp var veldig kostbare, ineffektive og krevde mye vedlikehold. Dagens vindmøller derimot, er veldig effektive og koster en brøkdel å produsere og vedlikeholde.

Jeg kjenner et hjertesukk over dette. For meg er det spesielt vanskelig å fordøye denne galskapen. Jeg tror jo ikke på noen menneskeskapt global oppvarming. Jeg håper mennesker som Bjørn Lomborg, Pål Segalstad og andre vettuge personer kan nå igjennom det tykke skallet til våre politikere. Det er en tragedie at folk sulter ihjel på grunn av dette. Det er i sannhet en tragedie...

HVORFOR JEG ER KLIMA SKEPTIKER DEL 2

310000 amerikanske forskere har skrevet under på noe som heter 'The Oregon Global Warming Petition Project'. Dette er en underskrifts aksjon som sier seg uenig med IPCC og klimakonsensus om menneskeskapt global oppvarming.
Det er lett å slakte en slik liste, ihvertfall om man ikke tar bryet å sjekke siden litt ut. Men alle som har skrevet under, må skrive under med fulla navn, bosted, hvilken utdannelse og hvilken grad de har, og det hele må sendes inn skriftelig.
Noen spørsmål en sannhetssøkende sjel bør stille seg er:

Hvorfor skulle noen ville sette sitt gode navn og rykte som vitenskapsmann på spill for å signere en liste som taler imot 'den vedtatte menneskeskapte globale oppvarmingen' ?
Hva har de å vinne på noe slikt? Pachuri sammenlignet Bjørn Lomborg med Hitler, og Al Gore har trukket paralellen mellom dem som som idag mener jorda er flat og klimaskeptikere. Andre har sammenliknet dem med holocaustfornektere. En Journalist i USA skrev at om 30 år må verden ha Nürnberg prosesser for dem som fornektet Global oppvarming. Miljøfundamentalisten James Hansen har uttalt at politikere som ikke vil tro menneskeskapt global oppvarming bør få et balltre plassert hardt i skallen. En latterliggjøring uten like altså.
Flere klimaforskere har fått drapstrusler, utsatt for grov sjikane og trusler mot familie og om å miste jobben.
Hvorfor skulle noen ønske å utsette seg for noe slikt?? Har de noe å vinne på å ta den jobben det faktisk krever å sende inn skriftelig dokumentasjon for å få sitt navn på denne listen??

John Stuart Mill i sitt klassiske verk ' On liberty' var inne på viktigheten av å lytte ekstra nøye når kontroversielle meninger ble forfektet av et mindretall. Historien er full av eksempler på at 'konsensus' har tatt feil.